Utvikling av en positiv sikkerhetskultur gjennom økt risikoforståelse

Abstract

Denne studien undersøker hvilke utfordringer organisasjoner i tunnelbransjen møter i utviklingen av en positiv sikkerhetskultur. En sektor som har en av de høyeste ulykkesratene i landet (Arbeidstilsynet, 2019). Sikkerhetskultur er identifisert som en viktig faktor i arbeidet mot en tryggere arbeidsplass. Tidligere forskning viser imidlertid at det fortsatt er behov for å utforske måter å optimalisere sikkerhetskulturen på (Shirali et al, 2016, s.278). Denne studien tar sikte på å undersøke samspillet mellom individuelle og organisatoriske forhold som påvirker sikkerhetskulturen. Oppgavens teoretiske rammeverk kobler derfor risikopersepsjon med sikkerhetskultur. Forskningsdesignet er basert på en kvalitativ casestudie, der data er samlet gjennom intervjuer med ni informanter, samt observasjon. Basert på studiens tre forskningsspørsmål har jeg konkludert med studiens problemstilling: Hvordan kan organisasjoner forbedre sikkerhetskulturen i tunnelbransjen for å redusere forekomsten av arbeidsulykker? Resultatene viser at risikokommunikasjon i Leonhard Nilsen & Sønner AS har flere utfordringer. Det er viktig med klarhet, nøyaktighet og tilgjengelighet i risikokommunikasjonen, med økt fokus på mellomledere. Studien avdekket også variasjoner i sikkerhetsholdninger på de ulike organisatoriske nivåene, spesielt mellom ledelsen og arbeiderne. Dette viser behovet for å håndtere individuelle holdninger for å oppnå en positiv sikkerhetskultur. Seks forhold ble identifisert som både fremmende og hemmende for sikkerhetskulturen: organisasjonsstruktur, tidspress, ledelse, kommunikasjon, inkludering og risikoforståelse. Det er dog utfordrende å vektlegge hva som har størst innvirkning, da de er gjensidig avhengige av hverandre for å fungere optimalt. Likevel peker funnene på ledelsens rolle som den mest avgjørende faktoren, ettersom en positiv sikkerhetskultur starter med ledelsens engasjement (Harbans, 2022, s. 224). Konklusjonen understreker behovet for koordinerte tiltak. Studien viser dermed til tre forbedringstiltak som bidrar til å styrke sikkerhetskulturen. Det første tiltaket går ut på å forbedre styringen av risikokommunikasjon, for å sikre gjensidig forståelse. Det andre tiltaket oppfordrer til å skape en felles arena for sikkerhetsrelatert diskusjon, for å utveksle perspektiver, samt øke risikoforståelsen til de ansatte. Til slutt konkluderer studien med at det vil være hensiktsmessig å styrke mellomlederens rolle. Konklusjonen er i stor grad i tråd med tidligere forskning på området.