Utenfor, men likevel innenfor – snikende europeisk integrasjon på manglende kunnskapsgrunnlag

Abstract

Denne masteroppgaven har som sitt hovedanliggende å søke å fremstille et kunnskapsgrunnlag om europeiske integrasjon og den tilhørende integrasjonsprosessen, samt Norges tilknytningsforhold til Den europeiske union gjennom EØS-avtalen. Den europeiske union er et omfattende og komplekst institusjonelt og politisk system, og har stor innvirkning på stater på det europeiske kontinent. Dette gjelder ikke-medlemsland så vel som medlemsland. Hvordan nettopp europeisk integrasjon legger føringer for den norske politikkutformingen, er masteroppgavens overordnede problemstilling. Denne søker å besvares ved hjelp av tre analytiske spørsmål. Det første spørsmålet er direkte knyttet til den europeiske integrasjonsprosessens kjennetegn, og dens fremvekst med utgangspunkt i opprettelsen av Den europeiske union. I denne sammenheng vil masteroppgavens teoriperspektiver danne et rammeverk. Dette teorirammeverket er bestående av både klassiske og nyere integrasjonsteorier. De klassiske tradisjonelle integrasjonsteoriene er representert ved nyfunksjonalisme og intergovernmentalisme, mens de nyere integrasjonsteoretiske tilnærminger henter tankegods fra henholdsvis liberal intergovernmentalisme, institusjonalisme, organisasjonsteori og flernivåstyring eller multi-level governance. Det andre spørsmålet er rettet mot Norges tilknytningsforhold til Den europeiske union. EØS-avtalen er hovedfokuset i denne delen, men det vises også til andre deler av Norges avtaleverk som EFTA og Schengen-samarbeidet. Det tredje spørsmålet er direkte knyttet til hvordan EØS-avtalen legger føringer for den norske politikkutformingen, eksemplifisert med to europapolitiske stortingsmeldinger. Stortingsmeldingene som analyseres er henholdsvis St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken og Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Sentrale prioriteringer og virkemidler i norsk europapolitikk. Stortingsmeldingene vil bli analysert ved å benytte diskursanalyse som mitt forskningsmetodiske analyseverktøy. Diskursanalyse er i denne sammenhengen et egnet metodisk redskap for å analysere stortingsmeldinger og hvordan disse belyser sin politiske samfunnskontekst.