Arbeidstid og profesjonsfellesskap i institusjonsskolene

Abstract

Lokale forhandlinger har ført til variasjoner i rammene for lærernes arbeidstid i vårt skoleslag. I denne studien har jeg undersøkt omfanget av planfestet arbeidstid, årsrammer for undervisning og samarbeidstid i ulike profesjonsfellesskap i de institusjonsskolene som omfattes av opplæringslovens §§28-3 og 28-4. Jeg har videre innhentet perspektiver og synspunkter på lærernes arbeidstid i en spørreundersøkelse og gjennomført fokusgruppeintervju for å utdype momenter og spenningsforhold i skoleslaget. Mine to forskningsspørsmål er: 1) Hvilke variasjoner og begrunnelser finner vi i institusjonsskolene når det gjelder planfestet arbeidstid og årsrammer for undervisning? 2) Hvilke spenningsforhold er særlig fremtredende i institusjonsskolene? Som begrepsmessig rammeverk anvendes Bolman & Deal (2014) sin organisasjonsteori og litteratur om profesjonsfellesskap. Metodikken er kvalitativ forskning, og som metode har jeg brukt tematisk analyse. I den kombinerte resultat- og diskusjonsdelen benytter jeg Bolman og Deal sin organisasjonsteori når jeg belyser og drøfter resultatene ved å bruke perspektiver fra hver av de fire forståelsesrammene strukturell, human resource, politisk og symbolsk ramme. Rammene for resultat- og drøftingskapitlet er de kategorier og temaer jeg har utarbeidet ved hjelp av tematisk analyse. Studien viser variasjon både i planfestet arbeidstid (PA) og årsrammer for undervisning (ÅU). Dette er dels kulturelt og dels organisatorisk betinget: Er skolen organisert som, eller under, en VGS er PA og ÅU relativt lik det man finner for VGS-nivået. Er skolen en selvstendig enhet er PA og ÅU ofte mer lik det alderstrinnet som utgjør den største andelen elever. Studien har vist at det finnes noen særlige kjennetegn som går igjen ved mange av institusjonsskolene og som er med på å gi skoleslaget et særpreg. Dette er omfang av samarbeidstid, uforutsigbarhet, fleksibilitet og flat leseplikt. Tid satt av til ulike former for samarbeid utgjør i snitt 5,5 timer. Lærerne er i stor grad svært fleksible, og flytter daglig rundt på egne undervisningstimer slik at det passer for elevene. Mange av skolene har flat leseplikt, det vil si at de opererer med samme årsramme for undervisning uavhengig av fag og trinn. Disse kjennetegnene – sammen med forhold knyttet til læringssyn og samarbeid med helseprofesjonen - er også grunnlag for noen sentrale spenningsfelt i skoleslaget. Resultatene peker i retning av at det kan være hensiktsmessig å jobbe for en egen særavtale for institusjonsskolene, men skolene har mange ulikheter som kan gjøre dette arbeidet utfordrende. Like så viktig som praktisering av arbeidstidsavtalen vil det være å jobbe med skolens kultur, og for et felles verdi- og læringssyn.