Abstract
Hovedproblemet i oppgaven er hvorfor uroen i skolen i forhold til uønsket atferds synes å øke samtidig med at stadig nye profesjoner gjør sitt inntog i skolen. Vi kan derfor spørre om det er en sammenheng mellom uønsket atferd og det økende antall ”eksperter” som foreldre, barn og lærere må forholde seg til i skolen. Har det noe å gjøre med at ekspertkunnskap, bygd på vitenskapelige modeller, ikke passer som redskap eller forklaringsmodell, for menneskelig samkvem? Er vi i ferd med å miste noe av den praktiske kunnskapen? For en stor del bygger oppgaven på erfaringer jeg har gjort som spesialpedagog gjennom mange år.