Overgangen til et nytt rapporteringsregime, fra GRI til ESRS

Abstract

Bærekraftsrapportering er komplekst og utfordrende for virksomheter. Denne kompleksiteten har vært forsøkt forenklet og standardisert gjennom flere frivillige tiltak. Et av disse er blant annet standarden for bærekraftsrapportering, GRI. Nå har EU satt egne føringer for hvordan bærekraftsrapportering skal gjennomføres gjennom direktivet CSRD og den tilknyttede standarden ESRS. Sentralt i direktivet og standarden er det nye begrepet dobbel vesentlighet. Tidligere har det bare vært benyttet påvirkningsvesentlighet i bærekraftsrapportering. Dobbel vesentlighet knytter nå påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet sammen. Slik at påvirkninger virksomheten har på ESG forhold, og hvordan påvirkninger klima og miljø har på fremtidig verdiskapning kommer frem. Dette skaper en mer helhetlig forståelse av virksomhetens risikoer, muligheter og påvirkninger. Tilknyttet vesentlighetsbegrepet foreligger begrepet aktsomhet. Aktsomhetsvurderinger er en egen prosess i bærekraftsrapportering som skal bidra til å indentifisere en virksomhets vesentlige forhold.

Studien vil med bakgrunn i innføringen av CSRD og ESRS gjøre en litteraturgjennomgang for å avgjøre hva de sentrale forskjellene er mellom GRI og ESRS, og hvordan dette påvirker aktsomhetsvurderingen og vesentlighetsbegrepet. For å gi kontekst skal synspunkter fra en virksomhet som blir rammet av innføringen av CSRD og ESRS presenteres og drøftes.

Konklusjonen er at overgangen til det nye rapporteringsregimet, ESRS, ikke skiller seg drastisk fra GRI. Selve prosessen mellom standardene er sammenlignbare, men skiller seg på enkelte områder som: forskjellen mellom enkel- og dobbel vesentlighet, tidshorisonter og terskler. Likevel er det noen forhold virksomheter må hensynta for å kunne realisere de nye kravene som er utfordrende. Dette innebærer mer omfattende datainnsamling, endring av strategi og sette seg inn i nye krav.