Innovativ offentlig anskaffelse i et sluttbrukerperspektiv: sammenhengen mellom deltagerinteraksjon, kompleksitet og innovasjon

Abstract

Den offentlige sektoren gir uttrykk for et behov for økt samarbeid, og legger i stadig større grad vekt på tiltak som fremhever intern og ekstern samhandling. Dette er en utvikling som motiveres av den offentlige sektorens tilretteleggende rolle, og et ønske om å styrke evnen til å håndtere større samfunnsutfordringer. I denne forbindelse presiseres det at den offentlige virksomhetens innsats må betraktes i et helhetlig perspektiv, og at offentlige aktører i større grad må organiseres i sammenheng, heller enn å engasjeres i parallelle aktiviteter. I møte med urealiserte fordeler av tiltak for utvidet deltagerinteraksjon og involvering, fremstår det et spørsmål om hva som hindrer effektene av samarbeidsstimulerende initiativ. Mulighetsrommet som ligger i innovativ offentlig anskaffelse kjennetegnes i denne sammenheng ved tiltakets vekt på koordinert interaksjon på tvers av interne og eksterne deltagere. Med en hensikt om å forstå den innovative anskaffelsesprosessens tilnærming til deltagerinteraksjon, rettes oppmerksomheten mot hva som driver deltagernes involvering, og anskaffelsesmyndighetenes håndtering av deltagelsens innvirkning på kompleksitet. Problemstillingen lyder som følger: Innovativ offentlig anskaffelse i et sluttbrukerperspektiv: i hvilken grad drives sluttbrukerinteraksjon av kompleksitet? Oppgaven struktureres som en forståelsesprosess, hvor forståelse fremmes gjennom informasjonskilder med en direkte tilknytning til fenomenets praksis. I et behov for kontekstuell innsikt, benyttes et kvalitativt flercasedesign, hvor to formålsbestemte innovative anskaffelsesprosjekter utforskes innenfor et felles fenomen, men ut ifra distinkte kontekster. De to prosjektene som utforskes er henholdsvis Universitetet i Tromsø sin innovasjonsvennlige anskaffelse av simuleringsutstyr (A), og Nav i Asker kommunes anskaffelse av innovasjon rettet mot ungt utenforskap, ved bruk av en effektkontrakt (B). I likhet med hverandre, tar prosjektene for seg tiltak som stimulerer og reduserer graden av kompleksitet. Det som skiller prosjektene er først og fremst hvordan kompleksitet forstås på tvers av deltagere, som en følge av deltagernes interaksjonsgrad.