Biologiske kostnaders innvirkning på prestasjonsmålinger i lakseoppdrettsnæringen

Abstract

Norge er verdensledende innen oppdrett av laks og står for over halvparten av den globale produksjonen. Økte produksjonskostnader gjør imidlertid den norske lakseoppdrettsnæringen sårbar for negative etterspørsels- og tilbudssjokk, og denne studien analyserer hvordan biologiske utfordringer har påvirket næringens prestasjonsmålinger i perioden 2015 til 2022. Datagrunnlaget er innhentet fra Fiskeridirektoratet og inneholder tall fra deres årlige lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon av laks og regnbueørret. Data Envelopment Anlysis (DEA) og Malmquist produktivitetsindeks (MPI) anvendes for å beregne næringens gjennomsnittlige effektivitet og produktivitetsutvikling. Test av størrelsesgruppering bidrar til å vurdere om det foreligger signifikante forskjeller mellom ulike grupper, og BCG-matriser undersøker sammenhengen mellom effektivitet og forskjellige kostnads- og lønnsomhetsmål. Studiens analyser avdekker at det eksisterer ineffektivitet i lakseoppdrettsnæringen og at matfiskprodusentene fortsatt kan utnytte innsatsfaktorene bedre. Resultatene viser høyest effektivitet i år med nedgang i ADK, og lavest effektivitet i år med økning i ADK. Biologiske utfordringer øker ressursbehovet, og en overgang fra behandling til forebygging kan bli avgjørende for at matfiskprodusentene skal oppnå lavere behandlingskostnader. Funnene indikerer også at høye laksepriser bidrar til økt sløsing. Verken produksjonsstørrelse eller produksjonskostnader er signifikante for effektivitet, og produsentene forflytter seg i liten grad i BCG-matrisene i løpet av perioden. Resultatene avdekker tilbakegang i produktivitetsutviklingen som følge av tilbakegang i teknologisk endring. Effektivitetsforbedringene er beskjedne, og det er hovedsakelig små matfiskprodusenter som viser fremgang. Økte produksjonskostnader har negativ innvirkning på næringens produktivitet, og i fremtiden kan andre konsepter bidra å redusere biologiske begrensninger som medfølger å operere i åpen sjø. For at næringen skal klare overgangen fra behandling til forebygging, kan nye teknologier være en del av løsningen mot lavere biologiske kostnader.