Intensjon til å bo i et mindre kystsamfunn: Hva påvirker stedslojalitet, botilfredshet og stedstilknytning til Båtsfjord kommune?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som betyr noe for stedslojalitet (intensjon til å bo) i et mindre kystsamfunn. Oppgaven fokuserer spesielt på hvordan botilfredshet og stedstilknytning påvirker stedslojalitet. Studien legger vekt på stedsattraktivitet og sosial påvirkning som sentrale påvirkningsfaktorer. Båtsfjord kommune er valgt som case for oppgaven, og både nåværende og tidligere innbyggere utgjør studiens populasjon. Det teoretiske rammeverket baserer seg på Oliver (1999) sitt lojalitetshierarki, hvor handlingslojalitet, affektiv lojalitet og kognitiv lojalitet er erstattet med de teoretiske begrepene intensjon til å bo, botilfredshet, og stedsattraktivitet. Videre er rammeverket utvidet med stedstilknytning og sosial påvirkning, inkludert sosial og deskriptiv norm, for å kunne bidra til ytterligere forklaring av stedslojalitet. Datainnsamling ble gjort med elektronisk spørreskjema som ble distribuert gjennom lokale Facebooksider og gjennom kommunens nettverk, med bistand fra ordføreren i Båtsfjord. Totalt var det 271 respondenter som svarte på undersøkelsen, hvorav 266 av disse ble inkludert i analysene. Dataen ble videre analysert i analyseverktøyet SPSS med tilleggspakken AMOS, hvor det ble gjennomført faktoranalyser, korrelasjonsanalyse og samlet analyse av vår teoretiske modell (SEM-analyse). En beskrivende analyse av intensjon til å bo, botilfredshet og stedstilknytning viste at respondentene overordnet var positive til Båtsfjord kommune. Omtrent halvparten av respondentene rapporterte at de ønsket å bo i Båtsfjord i fremtiden. De fleste var tilfredse med Båtsfjord som bosted, samtidig som det var en høy grad av tilknytning til kommunen. Tilgangen på natur, naturlandskapet, roen i området, luftkvaliteten, tryggheten og sikkerheten, samt menneskene i Båtsfjord, er de attraktivitetsattributtene som respondentene er mest tilfredse med. På den andre siden viste resultatene at respondentene er minst tilfredse med transportmuligheter, særlig bussforbindelser og busstilbud. Analysen av validitet og reliabilitet av de ulike begrepene viste behov for justeringer i faktorstrukturen og å eliminere enkelte indikatorer for å oppnå tilfredsstillende validitet og reliabilitet. Intensjon til å bo og flytte fremsto som to motpoler av samme begrep (stedslojalitet), og derfor ble bare intensjon til å bo inkludert videre. Botilfredshet og stedstilknytning ble tilpasset med enkelte elimineringer. Faktoranalysene av stedsattraktivitetsattributtene resulterte i to nye faktorer utover de vi tok utgangspunkt i basert på teorien. Noen indikatorer kunne heller ikke kategoriseres i disse dimensjonene med tilfredsstillende reliabilitet. Stedsattraktivitet ble derfor analysert med åtte faktorer og tre begreper målt med én indikator. Valideringen av sosial og deskriptiv norm viste seg å være tilfredsstillende uten noen justeringer. Resultatene av vår samlede strukturmodell viser at stedslojalitet er drevet av botilfredshet og sosial norm. Stedstilknytning viser seg derimot å ikke ha påvirkning på intensjon til å bo. Botilfredshet påvirkes av sosial norm, jobbmuligheter, urbanitet, åpenhet og mangfold, offentlige tjenester og klima. Stedstilknytning er først og fremst påvirket av deskriptiv norm, men også botilfredshet, transportmuligheter og natur har betydning. I en tid hvor fraflytting og befolkningsreduksjon i Finnmark og øvrige distrikter er dagsaktuelle temaer, kan funnene fra studien gi nyttig innsikt for lokalpolitikere og kommunale myndigheter som står ovenfor slike utfordringer. Forståelse for sammenhengen mellom de ulike faktorene og deres påvirkning på beslutningen om å bo i et mindre kystsamfunn, er viktig for å utvikle strategier og tiltak som kan øke botilfredshet, stedstilknytning og stedslojalitet.