Utdanning som fellesskapsskapende prosjekt

Abstract

Sosial integrasjon og fellesskap har alltid, i varierende forkledninger og med ulike betegnelser, vært et grunnleggende inntak til en sosiologisk forståelse av hva det er som holder samfunn sammen – hva som utgjør limet. Ideen om fellesskap finner også gjenklang i den offentlige debatten, som et symbol eller en aspirasjon, og ulike analogier har vært tatt i bruk for å konkretisere hvordan former for opplevd fellesskap er viktig for å holde et samfunn sammen. Et eksempel på dette finner vi i tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1995, der hun etterlyste nabokjerringa; den nysgjerrige naboen som bryr seg om og med sine omgivelser. Nabokjerringa legger seg gjerne for mye opp i ting hun egentlig ikke har noe med, men gjennom sitt engasjement i omgivelsene bidrar hun likevel til å opprettholde en følelse av fellesskap i samfunnet. Hun kan forstås som et symbol på de tette fellesskapene som en gang fantes overalt, i de små samfunnene der folk så hverandre og brydde seg om hverandre, og Brundtland oppfordret dagens nabokjerringer til å bli mer nysgjerrige og bry seg mer