Å studere det norske fellesskapet som robust fellesskap

Abstract

Denne boken er skrevet av et sosiologisk forskningsmiljø forankret ved UIT – Norges arktiske universitet. For et par år siden ble vi underlagt et mildt administrativt press om å danne en forskningsgruppe. Vi begynte da å diskutere hva vi kunne enes om som tema. Det var ikke lett. På samme måte som sosiologien både internasjonalt og i Norge er splittet opp i en rekke «bindestreksdisipliner» (familie-sosiologi, avviks-sosiologi, organisasjons-sosiologi, medisinsk-sosiologi, utdannings-sosiologi osv.), er også vi sosiologene ved UiT opptatt av mange forskjellige temaer som tilsynelatende ikke overlapper. Antropolog Tian Sørhaugs gamle beskrivelse av sosiologimiljøet ved UiO som en smultring passer tilsynelatende godt også på oss: Det er et hull i midten der det skulle vært en tematisk, metodisk og teoretisk kjerne. Eller er det det? Etter flere runder med diskusjoner om forskningen vår, der det rett nok ble tydelig at vi ofte har et ulikt teoretisk, metodisk og empirisk utgangspunkt, ble det samtidig klart at noe var felles, enten det handlet om helse i NordNorge, kollektiv rasjonalitet, geografiske forskjeller i utdanningssystemet, frivillig arbeid eller samtidsdiagnostiske analyser av Den norske modellen. Og dette noe er fellesskap. I vår forskning ligger det en idé om samfunnet som et mangfoldig fellesskap av sosiale grupper i mange former og med mange konflikter, utfordringer og problemer. Så fellesskap var et sted å begynne. Det skader heller ikke at fellesskap er et av sosiologiens mest klassiske temaer (mer snart) samt meget dagsaktuelt i en tid hvor «mer fellesskap» for mange synes å være løsningen på de fleste problemer.