Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGram, Inger Torhild
dc.contributor.advisorBraaten, Tonje
dc.contributor.authorØygard, Kjellaug
dc.date.accessioned2011-10-25T08:10:41Z
dc.date.available2011-10-25T08:10:41Z
dc.date.issued2010-06-15
dc.description.abstractBakgrunn: Røyking er den enkeltfaktor som har størst negativ innvirking på folkehelse som kan forebygges. De siste 15-20 årene har det vært en stor nedgang i antall dagligrøykere, men det er fortsatt ca 20 % av kvinnene mellom 16-74 år som røyker daglig. Det er få norske studier som har sett på prediktorer for røykeslutt. Hensikt: Beskrive røykestatus i 1991 og endringer i røykevaner hos en kohort norske kvinner i perioden 1991-2005 generelt, og i forhold til utvalgte demografiske, sosio¬økonomiske og livsstilsfaktorer. Undersøke om utvalgte faktorer på personnivå kan predikere røykeslutt. Materiale og metode: Datamateriale er hentet fra Kvinner og kreft studien som er en nasjonal kohortstudie der opplysninger om røyking og andre faktorer er innhentet gjennom spørreskjema. Utvalget er på 31.180 kvinner som var i alderen 34-49 år ved studiestart i 1991. Resultater: I perioden 1991-2005 endret en av fem kvinner sine røykevaner. Det var 13,9 % som sluttet å røyke. Justert for alle inkluderte forklaringsvariabler, var det høy utdanning som økte oddsen for røykeslutt mest, OR 1.74 (KI 1.54-1.98). Andre faktorer som økte oddsen var å være gift/samboer, ha høy KMI og drikke lite alkohol. Det som reduserte oddsen mest var å ha røykt mer enn 30 år, OR 0.38 (KI 0.30-0.47). Kvinner som begynte å røyke før de var 15 år, røyker over 15 sigaretter pr dag, hadde foreldre som røykte i barndomshjemmet, bor sammen med noen som røyker og var undervektige ved studiestart, hadde også redusert odds for å slutte. Bosted har ikke betydning for røykeslutt. Fortolkning: I perioden 1991-2005 har det vært en stor nedgang i andel dagligrøykende kvinner, noe som tyder på at tiltak for begrensning av røyking har hatt effekt. Forebygging av røykestart og tiltak for røykeslutt bør likevel fortsatt være viktig del av folkehelsearbeidet. Denne studien har funnet flere faktorer på personnivå som er av betydning for røykeslutt. Det er viktig at kvinner i alle aldersgrupper får kjennskap til at det finnes effektive røykesluttiltak.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/3656
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3372
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2010 The Author(s)
dc.subject.courseIDHEL-3950en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Kvinne- og kjønnsstudier: 370en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Women's and gender studies: 370en
dc.titleKvinner og røyking : endringer i røykevaner i perioden 1991 til 2005 og prediktorer for røykeslutt : en kohortstudie basert på "Kvinner og kreft"-studienen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel