Kvinner, hunder og polare bragder. Erfaringer fra hundekjøringsliv

Abstract

Etappen fra Rohn til Nikolai finner sted nokså tidlig i det mer enn 1600 kilometer lange hundeløpet Iditarod, som har gått gjennom Alaska hvert år siden 1973. Det er på denne etappen spannene skal gjennom The Burns. I et videointervju fra 2012 forteller den norske hundekjøreren Sigrid Ekran om sin ferd gjennom denne sagnomsuste strekningen: <p>

<p><i>Det er litt berykta ut av Rohn. Der kjører du på ei steinstrand med bare steiner og røtter. Og så skal du gjennom The Burns, og der er det aldri noe mye snø. Jeg grudde meg til dette, og jeg kjørte ut av Rohn med litt sånn hjertet i halsen. Og det sto nå til sitt rykte. Jeg for utover sandstranda, ingen kontroll og bekka litt og ... Det er skikkelig vondt å dra etter sleden på steiner og røtter. Men jeg fikk nå sleden opp igjen og kjørte over noe som heter The Glacier, og det gikk for så vidt greit. Og kom i The Burns, og der var det ikke noe snø. Der har det vært skogbrann, så det er mange trær som ligger over løypa, og stubber. De har jo prøvd å kutte bort noen trær, men stubbene står igjen som sånne halvmeters stubber som du prøver å svinge unna. Og hundene syns dette er kjempeartig, og de blir skikkelig gira. Jeg hadde alle hundene bare på nakkelina – alle baklinene var av. Jeg hadde absolutt ingen kontroll. Jeg kjente bare at det rykka og nappa i sleden, jeg bekka og hang. Jo mer jeg sa «rolig, rolig!», jo mer gærne ble bikkjene. Det blei en bråstopp i en stor stubbe så da røyk den ene bremsen. Så sto jeg på jernbremsen og kjørte rett i en stein, så gikk jernbremsen. Så hang jeg etter sleden bortover og ble liksom kasta opp i et tre så hele sleden sto oppi et tre. Da passerte Ken Anderson meg, husker jeg, og bare «Good luck» og han hadde ingen sjanse til å stoppe. Det er litt sånn ville vesten inne i The Burns ... (Digitalt museum 2012). </i><p>

<p>Her hjemme har ikke minst Finnmarksløpet gjort et nasjonalt publikum bedre kjent med denne formen for langdistansekjøring, der hundekjøreren står bakpå en slede, med hunder trekkende parvis foran. Stilen kalles sledehundestil og ble tidligere betegnet som Nome-stil. Det var i løpet av 1970-årene at langdistanse-sledehundekjøring startet opp i Norge. Den første norske kjøreren deltok i Iditarod i 1977, og Finnmarksløpet, som er Europas lengste tilsvarende løp, ble gjennomført første gang i 1981.