Hvordan opprettholde operativ evne gjennom fokus på psykisk helse? En kvalitativ studie om hvordan ledere i Luftforsvaret kan tilrettelegge for resiliensbygging blant vernepliktige soldater

Abstract

Sammendrag

I kjølvannet av økt oppmerksomhet rundt psykisk helse, har begrepet resiliens blitt mer fremtredende innen psykologiens domene. Det norske begrepet er motstandsdyktighet som i denne sammenhengen beskriver individets evne til å håndtere motgang og tilpasse seg stressende situasjoner. Denne studien har rettet søkelyset på vernepliktige soldater i Luftforsvaret. Hovedtyngden er på deres opplevelse av psykisk helse og mestring av stressende påkjenninger som to komplementerende faktorer for operativ evne. Formålet med studien er å undersøke hvorvidt soldatene utvikler egen resiliens gjennom vernepliktsåret, samt identifisere hva ledere i Luftforsvaret kan gjøre for å styrke graden av resiliens hos soldatene. Problemstillingen for studien er som følger: «Hvordan kan ledere i Luftforsvaret tilrettelegge for å bygge resiliens blant vernepliktige soldater?». Studien forankres i en kvalitativ tilnærming hvor data ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer av seks vernepliktige soldater og to troppsjefer (linjeledere). Det teoretiske fundamentet for oppgaven er resiliensteori, selvbestemmelsesteori, stress og mestring, og transformasjonsledelse kombinert med emosjonell kompetanse.

Resultatene viser at overgangen fra sivilist til soldat er resiliensbyggende, intensivert av fellesskapsdyrking, positiv mestring og kollektiv mestringstro. Eksponering for stressende situasjoner er en viktig forutsetning for resiliensbygging, og funnene indikerer at det gir en kognitiv merverdi utover selve håndteringen av situasjonen. Mye av de kontekstuelle rammene i Luftforsvaret bidrar til god psykisk helse ved at soldatene får økt selvstendighet, opplever en meningsfull hverdag og kjenner på tilhørighetsfølelse, både til medsoldater og organisasjonen i sin helhet. Samtidig avdekker undersøkelsen at det er mer behov for å verbalisere psykisk helse for å opprettholde operativ evne og vilje. Dette kommer til syne gjennom fravær av relasjonsorienterte læringsarenaer hvor det er rom for å identifisere, validere og håndtere stressende påkjenninger gjennom kroppens signaler. Studien konkluderer med at mye av det lederne i Luftforsvaret allerede gjør er resiliensbyggende, men det mangler systematisk opplæring i mestringsstrategier på alle nivåer, og mer emosjonell kompetanse på ledernivå for å optimalisere styrking av resiliens.

Nøkkelord: Resiliens - psykisk helse - kollektiv mestringstro - mestringsstrategier - kognitiv fleksibilitet - emosjonell kompetanse