Matematiske bevis og resonnement

Abstract

I læreplanverket for Kunnskapsløftet formulerer Utdanningsdirektoratet (2020) kjerneelementer for de ulike fagene. I matematikk heter ett av dem «Resonnering og argumentasjon». Dette kjerneelementet skal handle om å kunne følge og forstå matematiske tankerekker. Det skal også innebære at elevene utformer egne resonnement, og det skal handle om begrunnelser og bevis. I matematikk som vitenskap og forskningsaktivitet er bevis sentralt, men i skolen gjør man matematikk annerledes og på andre premisser enn i forskningsfaget matematikk. Matematikk i skolen dreier seg om undervisning av barn og unge i skolefaget matematikk. Spørsmålet er da hvilken rolle matematiske bevis kan ha, og hva matematiske bevis i skolen kan være. Det er naturlig å spørre om elevene i skolen kan ha utbytte av bevis, og om de i det hele tatt ser behov for bevis. Et annet kjerneelement i Kunnskapsløftet er «Utforsking og problemløsing». Utforskende undervisning kan løst defineres som undervisningsmåter der elevene arbeider på tilsvarende måter som forskere (Artigue & Blomhøj, 2013). Det tilsier at bevis likevel burde ha en rolle i skolematematikken også.