Implementering av utforskende undervisning i skolen: SUM - Sammenheng gjennom Utforskende Matematikkundervisning

Abstract

I dette kapitlet belyses vilkår, utfordringer og muligheter for samspill mellom teori og praksis i matematikkdidaktikk, der målet er å utvikle matematikkundervisningen i skolen. Dette gjøres ut fra analyser og erfaringer fra et større forsknings- og utviklingsprosjekt, SUM – Sammenheng gjennom Undersøkende Matematikkundervisning. Prosjektet omhandlet implementering av utforskende matematikkundervisning i praksisfeltet. Bakgrunnen for prosjektet er to antakelser – eller rettere sagt observasjoner. Den første antakelsen er at overganger, som for eksempel fra mellomtrinn til ungdomstrinn, i skolen og barnehagen representerer store endringer i matematikkundervisningen for elevene, og er dermed viktige milepæler i elevenes faglige utvikling. Den andre antakelsen er at mye av undervisningen i matematikk er lærerstyrt og tradisjonell, og at utforskende undervisning i så fall kan gi elevene en mulighet til å arbeide med matematikk på en mer helhetlig og engasjerende måte (se kapittel 3). Målet med prosjektet var derfor å undersøke om, og i så fall hvordan, bruk av utforskende undervisning kan bidra til å styrke elevers motivasjon for og læring i matematikk på tvers av viktige overganger i utdanningssystemet: barnehage og barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående skole, videregående skole og høyere utdanning, og overganger i grunnskolen for samiske barn.<p>

<p>Det er mange faktorer som påvirker, i et komplekst samspill, hvordan matematikkundervisningen i skolen foregår og utvikler seg over tid. Mer generelt vil for eksempel lover, forskrifter og læreplaner være viktige, mens i den enkelte undervisningstimen har interaksjonen mellom læreren og enkeltelever stor betydning. Innen implementeringsteori kan denne kompleksiteten i matematikkundervisningen forstås som et eget system bestående av forskjellige organisatoriske nivåer. Vi skal i neste delkapittel komme tilbake til hva dette betyr, og nå begrense oss til å si at analysen i dette kapitlet er basert på implementeringsteori og de nivåene hvor det er mulighet for direkte samhandling mellom lærere og forskere – det vil si på klassetrinnsnivå, klasseromsnivå og på samhandlingsnivå med elever (se boks 5.1). Analysen vil veksle mellom å være først teoretisk og deretter empirisk. Den teoretiske analysen fokuserer på utviklingen av prosjektdesignet og hvordan forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning ble operasjonalisert. Den empiriske analysen tar deretter for seg på systematiske erfaringer samlet inn underveis i prosjektet. Dette kapitlet vil dermed ta form som en narrativ analyse av en større case innen implementeringsforskning (Cohen et al., 2017; Nilsen, 2020). Til slutt vil vi også diskutere vilkår for og perspektiver på samspill mellom utvikling av undervisningspraksis og matematikkdidaktisk forskning mer generelt.