Utforskende undervisning og læringsmål: Taxicab-geometri

Abstract

At det er en sammenheng mellom hva som står i læreplanen og det som skjer i klasserommet kan framstå som innlysende. Læreplanverket er jo tross alt forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. Men om vi ser litt nærmere på denne sammenhengen er det ikke bare innholdet i opplæringen som påvirkes. Selve undervisningsformen og hvordan elevene jobber med innholdet kan også påvirkes av målformuleringene i læreplanen. En av forklaringene, som framkom i intervjuene med lærerne i SUM-prosjektet og som har blitt observert i større internasjonale studier av læreres undervisningspraksis (Engeln et al., 2013), er at læreplanmålene forstås ikke bare ut fra det matematiske innholdet i formuleringene. Læreplanmålene har også det som gjerne kalles for en handlingsdimensjon (Andreassen, 2016). Handlingsdimensjonen sier noe om hvordan læreren og elevene skal jobbe med det matematiske innholdet. Hvis et læreplanmål sier for eksempel at «elevene skal regne med brøk …», så er det ikke urimelig at læreren tolker dette som at elevene skal jobbe med regneferdigheter, og at lærerstyrt undervisning er passende.<p>

<p>Når både den nye læreplanen og mer overordnede utdanningstrender etterspør mer utforskende undervisning, kan det være utfordrende for lærere å lage og undervise utforskende om læreplanmål de ser på som tradisjonell ferdighetstrening (se kapittel 2). I tillegg kan lærere oppleve det som utfordrende å undervise utforskende om konkrete læreplanmål, ettersom elevene da gjerne har stor frihet til å velge framgangsmåter og strategier selv (se kapittel 1). Denne mangelen på kontroll av hvordan elevene jobber, og dermed også av hva de kan lære, kan føre til at lærere kvier seg for å bruke utforskende undervisning (Barron & Darling-Hammond, 2010).<p>

<p>Noen viktige spørsmål blir dermed: 1) hvordan kan lærere knytte læreplanmål og læringsmål til utforskende undervisning, og 2) hvilke utfordringer kan oppstå i slike utforskende undervisningsopplegg? I dette kapitlet skal vi forsøke å gi leseren noen svar på disse spørsmålene. Måten vi skal gjøre dette på, er å ta utgangspunkt i en case som beskriver et konkret eksempel på et utforskende undervisningsopplegg som ble gjennomført i en av SUM-lærernes matematikklasser i den videregående skolen, og se nærmere på intensjonen med og gjennomføringen av dette opplegget.<p>

<p>Bakgrunnen for undervisningsopplegget var at læreren ønsket at elevene skulle tilegne seg bedre kunnskaper om begrepene lineær vekst og proporsjonalitet, samtidig som de jobbet utforskende med matematikk. For å være sikker på at elevene fokuserte på lineær vekst og proporsjonalitet, bestemte læreren seg for å gjennomføre et utforskende undervisningopplegg der elevenes arbeid og læringsprosess i stor grad var styrt av læreren. Umiddelbart kan dette framstå som et paradoks, ettersom lærerstyrt undervisning ofte framstilles som en motsetning til utforskende undervisning (se for eksempel kapittel 2 og 3). Men som vi skal se i de neste delkapitlene kan utforskende undervisning gjennomføres med varierende grad av lærerstyring.