Fellesskap på norsk: Frihetens demokratisering og den norske modellen

Abstract

I Norge står fellesskap sterkt som ideal. Når norske samfunnsmedlemmer møter utfordringer som koronaepidemi, finanskrise, eldrebølge, økende sosial ulikhet og miljøtrusler, er det «fellesskapet» som er truet. Og når de skal løse problemer, er det gjerne «fellesskapet» som skal stille opp. Men hva med fellesskap som realitet. Finnes det et norsk fellesskap? Eller er det bare ideologisk retorikk og politisk ønsketenkning? Og hvis det finnes, hva slags fellesskap er Norge? Er hele det norske samfunnet et fellesskap? Eller er det bare summen av mindre fellesskap – som familier, vennegjenger, nabolag, frivillige lag, religiøse menigheter, arbeiderkollektiver og lokalsamfunn – holdt sammen av systemiske mekanismer som makt og penger, stat og marked?