Den tidlige vekkelsestiden i Norge (1845–1861)

Abstract

Kirkehistorikeren Pekka Raittila skriver at selv om læstadianismen hører inn under svensk kirkehistorie, spredte vekkelsen seg så raskt over landegrensene at man kan si at det er Nordkalotten som er vekkelsens egentlige hjemland. <p> <p>Ut fra et slikt resonnement er det nordlige Norge en integrert del av læstadianismens «hjemland» fra begynnelsen av. Den læstadianske vekkelsens geografiske spredning i Norge skjedde hurtig med enkeltpersoner fra svensk og finsk lappmark. De som først sluttet seg til den læstadianske vekkelsen i Norge i tiden fra 1845 til 1860, var hovedsakelig samer og kvener. Det skyldes trolig at læstadianernes predikanter, både tilreisende og etter hvert fastboende, selv kom fra en av disse to gruppene. Nordmenn kom først med i større antall etter 1870.2 Enkelte spor av nordmenn fra den tidligste tiden kan likevel etter spores i kildene. Fra utgangspunktet i Karesuando i desember 1845 gjorde vekkelsen seg gjeldende i Vest-Finnmark på slutten av 1840-tallet og spredte seg deretter til Troms og Øst-Finnmark. Samtidig ble vekkelsen spredt parallelt i store deler av Nord-Sverige og Nord-Finland. Spredningen på svensk og finsk side vil være referansepunkter for fremstillingen av vekkelsens første år også i Norge.