Den vanskelige avveiningen mellom effektivitet og kvalitet. Effekten av innføringen av dynamiske minstepriser

Abstract

Økende befolkningsvekst skaper et økt behov for mat. Et slikt press på de allerede eksisterende ressursene fører til behov for å utnytte enhver ressurs fulle ernæringsmessig potensial. Sjømat blir ansett som en viktig kilde for å imøtekomme dette voksende behovet for økt bærekraftig matsikkerhet. Det er derfor viktig å sikre at alle ressurser som høstes fra havet er av høy kvalitet. En utfordring hvitfisknæringen står ovenfor er å utnytte den verdifulle ressursposisjonen Norge har, til å skape produkter som er av høy kvalitet, og samtidig sikrer god lønnsomhet for aktørene (Esaiassen mfl., 2013). I denne studien fokuseres det på den vanskelige målkonflikten mellom effektivitet og kvalitet i torskesektoren, da det er dokumentert at store verdier går tapt på grunn av effektivitet. Ifølge Hunt og Morgan (1995) sin konkurranseposisjonmatrise, oppnår virksomheter med lave kostnader og høye verdier i produksjonen konkurransefortrinn. Endringer på konkurransearenaen gjør at virksomheter må være i stand til å tilpasse seg endringene og endre strategi. Følgelig ble det i denne studien undersøkt om innføringen av dynamiske minstepriser har påvirket strategivalg og posisjonering i torskenæringen. Med dette som utgangpunkt ble det konstruert variabler og arbeidshypoteser som hadde til formål å undersøke utviklingen innenfor effektivitet og kvalitet. Dataen som er brukt til å besvare hypotesene baserer seg på eksportstatistikk og fangst- og landingsdata for torsk. Funnene indikerer at ingen endring i strategi og posisjoneringen i det norske torskefisket som følge av innføringen av dynamiske minstepriser. Effektivitetsvariablene ga sterke resultater på at næringen fortsatt er forankret i et effektivitetsfokus. Variablene som målte kvalitet, indikerte også at effektivitet har blitt prioritert. En sentral forklaringsfaktor for hvorfor det fortsatt er slik, er at det nye prissystemet heller ikke differensierer på kvalitet og sikrer ikke økonomiske insentiver for å sikre god kvalitet. For å redusere kvalitetsbasert sløsing er det nødvendig med andre virkemiddel som har større effekt.