Unge arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen: En casestudie av sikkerhetskultur

Abstract

Bygg- og anleggsbransjen er en av de mest ulykkesutsatte næringene i det norske arbeidslivet, og i statistikken er det en betydelig overhyppighet av skader i de yngste aldersgruppene. Denne studien forsker på hvordan organisasjoner i bygg- og anleggsbransjen kan bygge en sikkerhetskultur der unge arbeidstakere sin risiko for arbeidsskader- og ulykker reduseres. Sikkerhetskultur kan beskrives som en motor der organisasjoner kontinuerlig beveger seg mot å forbedre sikkerhetsarbeidet. Med en informert kultur bestående av fire subkulturer: en rapporterende, en rettferdig, en fleksibel og en lærende kultur kan organisasjoner ende opp med en sikkerhetskultur.

Dette studiet er utført som en kvalitativ casestudie. Primærdataen består av tolv semistrukturerte dybdeintervju. Elleve av informantene arbeider i en norsk bygg- og anleggsorganisasjon, mens en av informantene arbeider på Nelfo opplæringskontoret for elektrofag i Troms og Finnmark. Studiets to forskningsspørsmål la grunnlaget for oppgavens problemstilling: Hvordan bygge en sikkerhetskultur der unge arbeidstakeres eksponering for risiko reduseres i bygg- og anleggsbransjen?

Studien konkluderer med at for å bygge en sikkerhetskultur i bygg- og anleggsbransjen som reduserer unge arbeidstakeres eksponering for risiko, må organisasjoner iverksette en kombinasjon av en rapporterende, rettferdig, fleksibel og lærende kultur. Ledelsen må være engasjert, forpliktet, synlig og tilgjengelig i sikkerhetsarbeidet, med særlig tett oppfølging av unge arbeidstakere. Tiltak som bidrar til økt risikoforståelse er av særlig betydning for unge arbeidstakere. Dette kan gjøres ved instruering av verktøy og maskiner, synliggjøring av potensielle risikoer og kursing. En kultur der montører og lærlinger tar godt vare på hverandre bidrar til en positiv sikkerhetskultur.