Dentale mineraliseringsforstyrrelser: Årsak, diagnostikk og behandling

Abstract

Innledning: Dentale mineraliseringsforstyrrelser skjer i hardvevet under tanndannelsen av primære og permanente tenner. Dentale mineraliseringsforstyrrelser er permanente og irreversible siden hardvevet i tenner ikke remodelleres. De kan skyldes flere faktorer som genetikk og miljø. Prevalens av alle typer mineraliseringsforstyrrelser er mellom 40-70%.

Hensikt og problemstilling: Hensikten med oppgaven er at den kan virke som et hjelpemiddel for tannhelsepersonell.Problemstillingen vår er «hva er årsaken til de vanligste mineraliseringsforstyrrelsene, hvordan kjennetegnes disse forstyrrelsene klinisk, hvordan diagnostisere og behandle disse?».

Metode: Oppgaven er narrativ oversiktsartikkel basert på 104 kilder. Vi har hovedsakelig hentet informasjon fra fagfellevurderte artikler og lærebøker, samt nasjonale retningslinjer.

Resultater: Dental fluorose (DF) påvirker tannformasjonen grunnet for høyt inntak av fluorid under tanndannelse. Prevalensen i Norge er 14,3% i områder med lav fluoridkonsentrasjon i drikkevannet og 78% i områder med høy fluoridkonsentrasjon. Ved molar incisiv hypomineralisering (MIH) har det skjedd en hypomineralisering av emaljen. Diagnosekrav er at en av fire første molarene må være affisert. I Norge er prevalensen estimert til å være 13,9%. Amelogenesis imperfecta (AI) er genetisk utviklingsforstyrrelse i emaljen, som påvirker både det primære og permanente tannsettet. Prevalensen på AI vil variere fra 1:700 til 1:14 000. Dentinogenesis imperfecta (DI) er arvelig utviklingsforstyrrelse i dentinet og påvirker både det primære og permanente tannsettet. Prevalensen på DI er rundt 0,054%. Dentin dysplasi (DD) er arvelig og kjennetegnes av unormal rot- og pulpamorfologi som påvirker det primære tannsettet alene, eller både det primære og permanente tannsettet. Prevalensen er 0,01%. Behandling av samtlige mineraliseringsforstyrrelser baserer seg på å opprettholde funksjonalitet og estetikk.

Diskusjon: Det er ulike måter å diagnostisere de ulike mineraliseringsforstyrrelsene, og det er viktig med både klinisk og røntgenologisk undersøkelse, samt familieanamnese og fluoridinntak. De ulike forstyrrelsene har differensialdiagnoser. Valg av behandling avhenger av type, symptomer og alvorlighetsgrad.

Konklusjon: Tidlig diagnostisering og behandlingsplanlegging er viktig for å kunne gi best mulig behandling og forutsetning for pasienten. Denne masteroppgaven systematiserer diagnostikk, kliniske kjennetegn og behandling, derfor kan det være et hjelpemiddel for tannhelsepersonell.

Nøkkelord: Dental fluorose, molar-incisiv hypomineralisering (MIH), amelogenesis imperfekta, dentinogenesis imperfekta, dentin dysplasi, prevalens, etiologi, diagnostikk og behandling.