The Afghan National Army’s (ANA) Nation-Building Potential: Expectations, Experiences, and Disappointments

Abstract

Following the 9/11 terrorist attacks on the United States in 2001, the international community, with the UN and NATO in the lead, embarked on an ambitious state-building project in Afghanistan. At the center of this effort was the construction of the Afghan National Army (ANA), envisioned as an all-volunteer, ethnically inclusive, and non-factional national force, dedicated to serving and protecting all people of Afghanistan. This thesis – which is based on one year of ethnographic fieldwork among ANA personnel – offers insights into the Afghan National Army’s nation-building potential by exploring why Afghans chose to join the ANA, their experiences of becoming ANA soldiers, and why some chose to leave the Army. Adopting “experience” (cf. Turner & Bruner, 1986) and “disappointment” (cf. Greenberg & Muir, 2022) as key theoretical and methodological approaches, this thesis foregrounds the perspectives of ANA soldiers, thereby shedding light on the possibilities and constraints of a military institution in fostering feelings of unity, solidarity, and a shared identity among a diverse force, within a conflict-ridden society shaped by persistent socio-political structures. This thesis also reflects on the methodological and ethical complexities of conducting ethnographic fieldwork as a female social anthropologist with a military background, working with local interpreters, among soldiers in a military institution in the making, within a patriarchal society marked by political instability and ongoing war. In doing so, it contributes to a broader debate on the ethical and methodological dimensions of anthropological engagement with the military and its personnel.

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 iverksatte det internasjonale samfunnet, med FN og NATO i spissen, et ambisiøst statsbyggingsprosjekt i Afghanistan. I sentrum for denne innsatsen sto byggingen av den afghansk nasjonale hæren – ANA. Hæren ble forespeilet som en frivillig, etnisk inkluderende og ikke-fraksjonell nasjonal styrke, dedikert til å tjene og beskytte hele den afghanske befolkningen. Denne avhandlingen – som er basert på ett års etnografisk feltarbeid blant ANA-personell – gir innsikt i den afghanske nasjonale hærens nasjonsbyggende potensiale ved å undersøke hvorfor afghanere valgte å meldte seg til ANA, deres erfaringer med å bli ANA-soldater, og hvorfor noen valgte å forlate hæren. Ved å anvende “erfaring” (cf. Turner & Bruner, 1986) og “skuffelse” (cf. Greenberg & Muir, 2022) som sentrale teoretiske og metodiske tilnærminger, fremhever denne avhandlingen ANA-soldatenes egne perspectiver, og utifra det belyses mulighetene og begrensningene en militærinstitusjon har til å fremme følelser av fellesskap, solidaritet og felles identitet blant en mangfoldig gruppe soldater, innenfor et konfliktpreget samfunn formet av vedvarende sosio-politiske strukturer. Avhandlingen reflekterer også over de metodiske og etiske kompleksitetene ved å gjennomføre etnografisk feltarbeid som kvinnelig sosialantropolog med militær bakgrunn, i samarbeid med lokale tolker, blant soldater i en militærinstitusjon under oppbygging, i et patriarkalsk samfunn preget av politisk ustabilitet og pågående krig. Gjennom dette bidrar avhandlingen til en bredere debatt om de etiske og metodiske dimensjonene ved antropologisk engasjement med militæret og dets personell.