dc.contributor.advisor | Trondsen, Marianne Vibeke | |
dc.contributor.author | Vøien, Linnea Berg | |
dc.date.accessioned | 2025-06-26T10:30:53Z | |
dc.date.available | 2025-06-26T10:30:53Z | |
dc.date.issued | 2025 | |
dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen har jeg utforsket hvordan temaet «folkehelse og livsmestring» begrunnes i sentrale skolepolitiske dokumenter i norsk skole. «Folkehelse og livsmestring» er et av tre tverrfaglige temaer i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Dette temaet har blant annet som mål om å gi elever kompetanse som fremmer psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Masteravhandlingens problemstilling er: «Hvordan begrunnes behovet for temaet «folkehelse og livsmestring» i skolen i skolepolitiske dokumenter?». For å gi et godt grunnlag for å svare på problemstillingen har jeg utformet tre forskningsspørsmål i lys av sentrale skolepolitiske dokumenter: (1) Hvordan begrunnes behovet for temaet «folkehelse og livsmestring» i skolen? (2) Hvilke forventninger til elevene uttrykkes i begrunnelsene for temaet «folkehelse og livsmestring» i skolen? og (3) Hvilke eventuelle samfunnsmessige spenningsforhold kommer til uttrykk i begrunnelsene for «folkehelse og livsmestring» i skolen?
Med utgangspunkt i problemstillingen har jeg gjort en kvalitativ dokumentstudie av skolepolitiske dokumenter som viser til innføring av «folkehelse og livsmestring» i skolen. Fremgangsmåten er inspirert av stegvis-deduktiv-induktiv tilnærming (Tjora, 2024). Ved bruk av denne tilnærmingen har jeg analysert sentrale begrunnelser i de utvalgte skolepolitiske dokumentene. Analysen resulterer i tre hovedfunn: (1) ansvarliggjøring av barn og unge, (2) skolen som helsefremmende arena og (3) sosial, emosjonell og digital kompetanse. Disse tre funnene forstås og tolkes i lys av sosiologiske teorier og begreper hentet fra Ulrich Beck, Anthony Giddens, William Cockerham, David Labaree og Robert Crawford. Teoriene bidrar til å synliggjøre hvordan dokumentene vektlegger individets evne til å mestre livets utfordringer i et samfunn preget av økt individualisering.
Det første funn omhandler at dokumentene fremmer en ansvarliggjøring av barn og unge, der elever må lære seg å ta ansvar og ivareta eget liv. Mitt andre funn omhandler skolens rolle som helsefremmende arena, hvor dokumentene legger frem at skolen skal gi barn og unge viktige kompetanser for å mestre livet. Dokumentene vektlegger at fremtiden vil kreve mer enn fagspesifikk kompetanse, hvor særlig sosial, emosjonell og digital kompetanse blir viktig. Dokumentenes fremstilling tar utgangspunkt i individualisering som samfunnstendens, noe som møter kritikk, både i høringssvar og foreliggende forskning. Det tredje funnet omhandler et spenningsforhold i fremstillingen av et individualisert samfunn og skolens oppgave i å styrke og bevare kollektive verdier. | |
dc.description.abstract | | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/37345 | |
dc.identifier | no.uit:wiseflow:7269167:64442811 | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | |
dc.rights.holder | Copyright 2025 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) | en_US |
dc.title | Folkehelse og livsmestring: Individets eller samfunnets ansvar?: En kvalitativ studie av temaet «folkehelse og livsmestring» i skolepolitiske dokumenter | |
dc.type | Master thesis | |