Innenforskapet i Utenforskapet: en kvalitativ studie om utenforskap, og forebyggingsarbeidets potensielle forbedring

Abstract

Det er gjort mye forskning på utenforskap de siste årene. Men lite på spesifikt utenforskaps begrepet, og hva utenforskap betyr for samfunnet, og spesielt i forhold til de unge individene. Når det tidligere er gjort forskning på utenforskap, har denne tatt for seg enkeltstående av de flere problemene under samlingsbegrepet utenforskap. Jeg ønsket derfor i denne oppgaven å se på utenforskap som et samlingsbegrep, som tar opp forskjellige samfunnsproblem som ungdom kan møte gjennom livet. Slik som kriminalitet, rus, ensomhet, psykisk uhelse, stigmatisering, sosial stempling, skolevegring, atferdsproblematikk, press, og lignende problemer. Det jeg da ønsket å se på er hvordan man effektivt kan forebygge for redusere disse problemene. Og finne bakgrunnen for at unge mennesker velger de negative miljøene i stedet for de positive.

I dette studiet ble benyttet en kvalitativ tilnærming for å undersøke dette fagfeltet. Metoden som ble brukt var semistrukturerte intervju. Prosessen tok for seg å intervjue sju informanter som jobber med ungdom på forskjellige arenaer, med mye og forskjellig erfaring. Ved hjelp av utsagn fra deres erfaringer og kunnskap, sammen med det teoretiske rammeverket fra Bourdieu som har et konfliktteoretisk perspektiv, Becker og Goffman som bruker sosial internasjonalisme, og Putnams sosiale kapital som er et funksjonalistisk ståsted, er det prøvd å finne forslag til en bedre og mer effektiv måte å forebygge disse samfunnsproblemene. Ved å koble sammen disse teoretiske tilnærmingene vil man få et sosialkonstruktivistisk perspektiv på utenforskap som samfunnsproblem. Det vil gi svar på hvordan utenforskap oppstår, samt hvordan man kan effektivisere og optimalisere forebyggendearbeid på både et lokalt og nasjonalt nivå.

Funnene i denne oppgaven ser på flere faktorer som kan forårsake utenforskap. Der informantene har snakket om eksempler fra deres opplevelser, og erfaringer i deres arbeid med ungdom. Samt også gitt deres meninger om forbedringer og utfordringer innenfor arbeidet med å forebygge og redusere utenforskap i seg selv, samt de samfunnsproblemene som er en del av utenforskapsfølelsen. Til slutt er utsagnene til informantene diskutert opp mot det teoretiske rammeverket, og forskning på nasjonalt og internasjonalt nivå.