Arctic Pride som felles ramme for ulike opplevelser: En kvalitativ analyse av homofile og lesbiske deltakeres opplevelser av Arctic Pride

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg temaet Arctic Pride, Tromsøs årlige Pride-festival. I en tid hvor rettigheter og holdninger til kjønns- og seksualitetsmangfold har fått økende oppmerksomhet er Pride-festivaler en viktig arena. Derav har jeg gått i dybden for å undersøke problemstillingen: Hvordan opplever homofile og lesbiske deltakere Arctic Pride? For å belyse problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming og gjennomført ti semistrukturerte intervjuer. Intervjupersonene var homofile og lesbiske som deltok på Arctic Pride i 2024, i alderen 20 til 70 år og med ulike tilknytninger til Tromsø. Dette danner grunnlaget for oppgavens empiriske datamateriale, som videre ble analysert gjennom oppgavens teoretiske rammeverk, symbolsk interaksjonisme av Herbert Blumer (1969).

Funnene i oppgaven viser at homofile og lesbiske opplever festivalen svært ulikt og dels motstridende. For noen fungerer deltakelsen som en symbolsk handling for å minnes den historiske frigjøringskampen for rettigheter, og å stolt synliggjøre skeiv kjærlighet i offentlighet. Samtidig oppleves festivalen som et synlig uttrykk for motstand mot økende negative ytringer særlig formidlet og rettet mot homofile, lesbiske og Pride-festivaler på sosiale media. Andre deltakere kritiserer festivalen for å være en unødvendig arena for synliggjøring av seksuell orientering på noen bestemte dager i året. De mener det heller bør komme til uttrykk kontinuerlig i hverdagen. Deltakerne har delte opplevelser av festivalens plassering i november, hvor den styrker stedstilhørighet og nærheten i kampen for aksept og anerkjennelse av seksualitetsmangfoldet i Nord-Norge. Mens andre opplever at kontrasten til globale Pride-festivaler medfører at den fremmet det arktiske klimaet som merkevare foran å være rettet mot LHBT+-miljøet i regionen. Arctic Pride symboliserer også en arena som skaper opplevelser av samhold og identitetsbekreftelse gjennom et festivalfellesskap bestående av andre homofile og lesbiske. Lærhomsene opplever festivalen som en mulighet til å styrke deres posisjon innenfor seksualitetsmangfoldet og vise tilhørighet til eget lærhomsefellesskap. Enkelte opplever interne fordommer, sosial distansering og fravær av minoritetssolidaritet mellom homofile og lesbiske deltakere. Andre opplever at festivalen har mistet det politiske innholdet herunder debatter og aktivisme, og forflyttet seg til å kun være en fest for LHBT+-individer, uten å rette oppmerksomhet til hvorfor festivalen i dag er en feiring. Ytterligere opplever noen at festivalen er blitt for skeiv for homofile og lesbiske som ikke uttrykker seksuell orientering gjennom festing eller overdrevet synlighet. Masteroppgaven konkluderer med at det ikke eksisterer en felles opplevelse blant homofile og lesbiske deltakere, men snarere et mangfold av ulike og dels motstridende opplevelser av Arctic Pride.