Snarefangst i Nordreisa. Praksis, endring og etiske refleksjoner i møte med moderne dyrevelferdsidealer

Abstract

Kontroversielle tradisjoner utøves noen ganger på grunnlag av kultur, men når bør kultur veie tyngre enn etikk, og hvem har rett til å bestemme dette? I Norge er snarefangst av rype forbudt, men unntak gjelder i enkelte kommuner hvor fangstmetoden har hatt en kulturell eller økonomisk betydning. Dette har skapt en splittelse mellom utøvere, som forsvarer metodens kulturelle betydning, og motstandere, som peker på de etiske implikasjonene. Hvordan håndteres situasjoner der ulike oppfatninger om moral og etikk kolliderer? Denne oppgaven undersøker denne diskursen og belyser sentrale temaer som etikk, moral, makt, forholdet mellom minoritet og majoritet, kontroverser, tradisjon og endring. Videre utforsker oppgaven hvordan fangstmetoder som snarefangst kan være meningsfulle for utøverne, og hvilken betydning kulturell tilfredsstillelse har i denne konteksten.

Controversial traditions are sometimes practiced on the basis of culture, but when should culture outweigh ethics, and who has the right to decide this? In Norway, snare trapping of ptarmigan is prohibited, but exceptions are made in certain municipalities where the method has held cultural or economic significance. This has created a divide between practitioners, who defend the cultural importance of the method, and opponents, who point to its ethical implications. How are situations handled where different views on morality and ethics collide? This thesis examines this discourse and highlights key themes such as ethics, morality, power, the relationship between minority and majority, controversy, tradition, and change. Furthermore, it explores how hunting methods like snare trapping can carry meaning for those who practice them, and what role cultural fulfillment plays in this context.