Norske fagforeningers ivaretakelse av tillitsvalgte
Forfatter
Lykseth, IngeSammendrag
Sammendrag
Denne masteroppgaven har som hensikt å finne svar på problemstillingen;
Hvordan ivaretar fagforeninger tillitsvalgte som har stått i krevende situasjoner på jobb og hvordan bruker fagforeningene erfaringer fra krevende situasjoner til videre læring og utvikling i organisasjonene?
Bakgrunnen for oppgaven var et ønske om å finne ut om norske fagforeninger har rutiner eller systemer for ivaretakelse av tillitsvalgte som har stått i krevende situasjoner, og om man gjennom en slik oppfølging kan avdekke eventuelle negative ettervirkninger? Jeg valgte å se på en form for debrief eller annen strukturert samtale med tillitsvalgte som utgangspunkt for en slik ivaretakelse. Samtidig ønsket jeg å finne ut om fagforeningene brukte den kunnskapen man ervervet gjennom en slik strukturert oppfølging til å utvikle opplæringen som ble gitt til nye tillitsvalgte.
Metoden som er benyttet er en kvalitativ metode med en tilnærming til menneskelig erfaring (fenomenologi) og menneskelig fortolking (hermeneutikk).
Forskningen er basert på 5 kvalitative semistrukturerte intervjuer av personer som er, eller nettopp har vært ansatt i den fagforeningen de intervjues om. De har stillinger som mellomledere, opplæringsansvarlige eller kompetanseutviklere i små, mellomstore og store fagforeninger i Norge.
Undersøkelsen viser at det ikke er noen kjente rutiner eller andre systemer for å ivaretakelse av de tillitsvalgte og det gjennomføres heller ingen strukturert samtale eller debrief med tillitsvalgte etter krevende prosesser. Av samme årsak bruker ikke fagforeningene erfaringene fra krevende situasjoner til læring på organisasjonsnivå og heller ikke til utvikling av kurs og opplæring innenfor dette temaet. Norske fagforeninger ivaretar derfor tillitsvalgte som har stått i krevende situasjoner på en noe tilfeldig, uformell og personavhengig måte. Ansatte i fagforeningene har mye omsorg for tillitsvalgte og utfører ofte en form for kollegastøtte når de vet at noen har en krevende sak. For de tillitsvalgte som får denne type ivaretakelsen så vil den nok oppleves som god, men den kunne vært mye bedre og tilgjengelig for langt flere om man hadde benyttet en større grad av struktur i ivaretakelsen. Samtidig kunne negative ettervirkninger, som kan komme lenge etter den krevende situasjonen, blitt fanget opp og håndtert om man hadde dette på plass.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayMetadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2025 The Author(s)