Sticking together - En analyse av Isaan-identitet knyttet til matverdier sett i et kulturelt perspektiv

Abstract

Formålet med denne avhandlingen er å undersøke hvordan thailandske kvinner i Norge bevarer og videreutvikler kulturelle verdier gjennom mat, særlig hvordan hverdagslige matpraksiser fungerer som uttrykk for tilhørighet, motstand og tilpasning. Jeg tar utgangspunkt i teorier om mat, diaspora og kulturell verdi, og ser spesielt på hvordan enkelte matvarer, som kao nieow (kleberis), thak baht (morgenalmisser) og den sjeldne urten phak khayang, får en spesiell betydning. Gjennom etnografisk feltarbeid blant thailandske og Isaanske kvinner i Norge, og i Nordøst-Thailand, ønsker jeg å utforske hvordan mat ikke bare er noe man spiser. Maten kan være et sosialt og et symbolsk redskap som kvinnene kan bruke for å bevare relasjoner og felles verdier både hjemme og i migrasjonskontekster.

Valget om å gjøre feltarbeidet både i Norge og i Thailand henger sammen med min egen bakgrunn som er knyttet til Isaan-diasporaen. Det ga meg mulighet til å utforske hvordan Isaan-folk, enten de bor i en landsby i Nong Khai eller i en liten by på Sørlandet, bruker mat og kunnskap for å bygge fellesskap og håndtere overgangen til nye hverdagsrammer. I Norge fulgte jeg blant annet en kvinne jeg kaller Phaa. Hun har skapt et uformelt matnettverk rundt seg på Sørlandet. I Nordøst-Thailand bodde jeg hos min egen familie. Her fikk jeg brukt tiden min rundt mange Isaan-folk, mange var risbønder. Disse to feltstedene gir et komparativt blikk på hvordan verdier, tradisjoner og smaker flyttes, tilpasses og beskyttes.

I første del av oppgaven vil jeg gå gjennom sentrale teorier om mat som kulturelt og sosialt fenomen, samtidig redegjør jeg for hvordan verdi, migrasjon og identitet er relevant i denne konteksten. Deretter vil jeg redegjøre for metodene jeg har brukt i feltarbeidet, med særlig vekt på etiske dilemmaer knyttet til nære relasjoner. I analysekapitlene presenterer jeg tre sentrale caser: mat som kulturell verdi og identitetsmarkør, gaveutveksling og sosial kapital, og til slutt hvordan praktisk kunnskap og sanselig hukommelse bidrar til å opprettholde Isaan tradisjoner i en ny kontekst. Jeg diskuterer også hvilke utfordringer og kreative løsninger som oppstår når thailandske kvinner må tilpasse seg et nytt matkulturelt landskap, hvordan de gjennom mat, gjør det fremmede mer hjemlig gjennom kjente aktiviteter, og smak.