Strategisk tilpasning i skiftende landskap En kvalitativ studie av én entreprenørs respons på økende kompleksitet i byggebransjen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan den lokale entreprenøren Eiendom & Norske Hus AS utvikler og implementerer strategier for å navigere seg gjennom skiftede krav og forventninger i markedet. Måten det blir gjort på er å undersøke hvordan en lokal entreprenør i Tromsø gjør konkrete tilpasninger i sin daglige drift for å bli mer og opprettholde egen konkurransedyktighet. Derfor er studiens problemstilling:

«Hvordan navigerer entreprenører i bygge- og anleggsbransjen stadig mer komplekse anbudsprosesser, og hvilke faktorer påvirker deres strategiske valg?»

Problemstillingen blir svart på gjennom en kvalitativ studie hvor det har blitt gjennomført en rekke dybdeintervjuer både internt i bedriften, men også av oppdragsgivere som bidrar til å forme hvordan ENH navigerer seg strategisk i markedet. For å supplere dybdeintervjuene ble det også gjennomført en triangulering for å få en bredere forståelse av deres strategi. Derfor ble det også gjennomført dokumentgjennomgang og søk i offentlige registre for å både bekrefte det som ble redegjort i intervjuene, og supplere med faktaopplysninger.

For å belyse funnene i denne studien har jeg jobbet ut fra noen teoretiske rammeverk: Framvoksende strategi, interessentteori og institusjonell teori. Disse teoriene har hjulpet meg å skape en forståelse for hvordan bedriftens endringer og valg kan forklares akademisk. Med hjelp av GIOIA-metode satt jeg igjen med 4 sentrale funn angående ENHs navigering i markedets økende kompleksitet: (1) Endringsfokus, (2) Omdømmefokus, (3) fokus på mobilisering av arbeidsstokken og intern kompetanse og (4) risikofokus. Sentrale funn viser at ENH har gjort mange endringer de siste årene for å imøtekomme markedets krav, og deres strategi virker å være framvoksende heller enn en nedskrevet langsiktig plan. Det kommer frem mange interne, eksterne og markedsmessige årsaker til at endringene skjer, men i all hovedsak drives endringene som gjøres av et ønske om å være proaktiv i tilnærmingen heller enn reaktiv. Konklusjonen er at deres måte å navigere seg i stadig mer komplekse anbudsprosesser er å la krav styre investeringene, samtidig som eksterne og interne interessenters forventninger skaper nyanser i deres måte å drive på.