Partibarometre og oljeaksjer: kortsiktige effekter i oljesektoren av økt oppslutning hos oljepositive partier.

Abstract

Sammendrag

Denne analysen undersøker om månedlige partibarometre gjennom meningsmålinger som rapporterer endringer i oppslutningen til politiske partier påvirker kortsiktige aksjeavkastning i den norske olje og gass sektoren. Fokuset analysen tar for seg ligger på Fremskrittspartiet alene og på en borgerlig blokk bestående av Fremskrittspartiet og Høyre. Fokuset er på disse to partiene da det er de to tidligste forkjemperne for videre petroleumsvirksomhet. Problemstillingen for oppgaven er «Hvordan påvirker politiske partibarometre den kortsiktige aksjeutviklingen til børsnoterte oljeaktører i Norge? Problemstillingen blir bygget opp med to forskningsspørsmål som utdyper temaet videre. Forskningsspørsmål 1: Påvirker publiseringen av partibarometer som viser FrP oppslutning økninger en kortsiktig økning på aksjeprisen til de børsnoterte oljeaktører? Forskningsspørsmål 2: Er partibarometer et sterkt nok signal til å bli priset inn i aksje gitt en endring i oljepositive partier?

Datagrunnlaget for analysen består av 96 månedlige Norfakta målinger som rommer perioden januar 2017 til desember 2024. En hendelse defineres som en måned hvor endringen av oppslutningen til enten Fremskrittspartiet eller den borgerlige blokken overstiger 1,5% i positiv eller negativ retning. Denne terskelverdien gir 16 hendelser for økt oppslutning hos Fremskrittspartiet og 19 hendelser hvor oppslutningen reduseres. For den borgerlige blokken er det 22 hendelser med økning i oppslutning og 19 hendelser i reduksjon på oppslutning. Disse hendelsene blir analysert opp mot fire børsnoterte selskaper i olje og gass sektoren. Disse selskapene inkluderer Equinor, Aker BP, OKEA og Vår Energi. Markedsreferansen er Oslo Børs Benchmark Index.

Metodisk er analysen forankret i semisterk versjon av Efficient Market Hypothesis (Fama, 1970) og benytter klassisk event study metodikk (MacKinlay, 1997). Tre hendelsesvinduer blir analysert i oppgaven. Disse vinduene er (-1,1), (-2,2) og (0,3) handelsdager. Normalavkastning blir estimert gjennom markedsmodellen fremstilt av MacKinlay (1997) med et estimeringsvindu på -120 til -20 børsdager i forkant av analysen. Abnormal avkastning blir beregnet gjennom differansen mellom faktisk aksjepris mot forventet aksjepris. Den kumulative abnormale avkastningen aggregeres over hendelsene og de utvalgte børsnoterte selskapene. Statistisk signifikant blir testet gjennom vanlig t-test, cluster robust t-test og gjennomsnittlig kumulativ abnormal avkastning tabell. Alle beregningene gjennomført i analysen er gjennomført i R studio ved hjelp av programpakkene Tidyverse, readxl, janitor, lubridate, quantmod, zoo og fixest. Innhentningen av data er gjort gjennom Yahoo Finance og partioppslutningen er laget i Excel.

Resultatene av analysen er entydige, det blir ikke gjort noen signifikante funn som viser at partibarometer gir abnormal avkastning over analysens periode ved et 5% nivå. Ved kalkulering av gjennomsnittlig kumulativ abnormal avkastning er p-verdiene langt over akseptert nivå. I tråd med forventningene for analysen viser Equinor lite utslag uansett over hendelse studiet mens OKEA som er en mindre aktør er mer sporadisk.

For praktiske implikasjoner av studien blir det trekt frem hvordan investorer som ønsker å redusere eksponering mot innenriks politisk risiko kan vektlegge større, diversifiserte selskap fremfor mindre sokkel orienterte aktører. En annen implikasjon er å se bort fra meningsmålinger som handelssignal å prioritere større konkrete hendelser.

Nøkkelord: markedseffisiens, hendelsesstudie, politikk, olje og gass, partibarometer.