Grønn omstilling på dypt vann?

Abstract

Denne studien undersøker om og eventuelt hvordan CO₂-avgiften og den tilhørende kompensasjonsordningen påvirker fiskeflåtens miljømessige, økonomiske og institusjonelle bærekraft. Bakgrunnen for studien er at fiskerinæringen, til tross for økte klimaforpliktelser og gradvis høyere CO₂-avgift, har hatt en økning i utslipp. Samtidig har næringen vært gjenstand for en kompensasjonsordning som reduserer den økonomiske belastningen knyttet til avgiften. Studien undersøker også om kompensasjonsordningen er institusjonelt bærekraftig. Dette reiser spørsmål om i hvilken grad disse virkemidlene samlet sett bidrar til eller svekker flåtens bærekraft.

Studien bygger på en kvantitativ analyse basert på sekundærdata fra Fiskeridirektoratet og Garantikassen for fiskere. Analysen har undersøkt om endringer i kompensasjon og CO₂-avgift gir ulike utfall i miljømessige og økonomiske nøkkeltall. Ifølge teorien kan CO₂-avgiften bidra til å korrigere markedssvikt ved å prise miljøskadelige aktiviteter og dermed legge til rette for utslippsreduksjon. Resultatene viser imidlertid at CO₂-avgiften har begrenset effekt på utslipp i flåten. Fartøygrupper med lavt utslipp, responderer tydelig på avgiftsøkninger, mens utslippsintensive grupper viser liten endring. Kompensasjonsordningen svekker insentivet til å redusere utslipp ved å dekke en vesentlig del av kostnaden, og medfører at en større andel av midlene tilfaller fartøygrupper med høyere lønnsomhet og høy drivstoffintensitet. Dette kan svekke legitimiteten til kompensasjonsordningen.

Økonomisk sett er de fleste fartøygruppene lønnsomme og i stand til å håndtere høyere avgifter. Studien viser at kombinasjonen av CO₂-avgiften og kompensasjonsordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer en bærekraftig utvikling i fiskeflåten. Funnene gir et empirisk grunnlag for å revurdere CO₂-avgiftens og kompensasjonsordningens rolle og utforming.

Nøkkelord: CO₂-avgift, kompensasjonsordning, bærekraft, fiskeflåten, utslippsreduksjon

This study explores whether and how the CO₂ tax and the related compensation scheme affect the environmental, economic, and institutional sustainability of the fishing fleet. The background for the study is that, despite increased climate commitments and a gradually rising CO₂ tax, emissions from the fishing industry have increased. At the same time, the industry has benefited from a compensation scheme that reduces the financial burden of the tax. The study also examines whether the compensation scheme is institutionally sustainable. This raises the question of whether these measures, taken together, help or weaken the fleet’s overall sustainability.

The study is based on a quantitative analysis using secondary data from the Directorate of Fisheries and the Fishermen’s Guarantee Fund. The analysis investigates whether changes in compensation and the CO₂ tax lead to different outcomes in key environmental and economic indicators. According to theory, a CO₂ tax can help correct market failure by putting a price on polluting activities, thus encouraging emission reductions. However, the results show that the CO₂ tax has limited effects on emissions in the fleet. Vessel groups with low emissions respond clearly to tax increases, while high-emission groups show little change. The compensation scheme reduces the incentive to cut emissions by covering a significant part of the costs. As a result, a larger share of the funds goes to vessel groups with higher profitability and fuel intensity. This may weaken the legitimacy of the scheme.

Economically, most vessel groups are profitable and able to handle higher taxes. The study finds that the combination of the CO₂ tax and the compensation scheme does not sufficiently promote sustainable development in the fishing fleet. These findings provide an empirical basis for rethinking the role and design of both the CO₂ tax and the compensation scheme.

Keywords: CO₂ tax, compensation scheme, sustainability, fishing fleet, emission reduction