Litterære samtaler og deres betydning for elevers engasjement og innsats i stillelesing

Abstract

Stillelesing eller lesekvart er en vanlig arbeidsmåte i norskundervisning. Arbeidsformene brukes som en 10 til 20 minutter lang stillelesingsøkt hvor elevene skal lese for seg selv. I de siste årene er stillelesing blitt et omdiskutert tema. Får elevene det utbyttet som ønskes? Det har blitt hevdet at stillelesing har et potensial som ikke blir fulgt opp. Blant forslagene om hvordan dette potensialet kan oppfylles, finnes veiledning og tilbakemelding (Svanes (2016)) og litterære samtaler som kan øke elevenes engasjement og motivasjon (Bryan et al. (2003))

Litterære samtaler har funnet sted i skolen i lang tid og er oftest forbundet med faget norsk. Bryan et al. (2003) har brukt litterære samtaler i sammenheng med stillelesing i sin artikkel. Det kommer fram lovende resultater hvor samtalene er med å skape større engasjement og motivasjon for lesing. I artikkelen gjennomføres det strukturerte observasjoner av tre informanter under stillelesingsøktene. Videre gjennomføres flere litterære samtaler med informantene som har som formål å skape engasjement for boken de leser. Bryan et al. (2003) konkluderer med at litterære samtaler kan være en bidragsyter for å kunne øke engasjementet og leselysten blant barn og unge. I mitt masterprosjekt har jeg tatt for meg strukturerte observasjoner av tre informanter, som alle går på mellomtrinnet. På bakgrunn av boken informantene leste, gjennomførte jeg tre litterære samtaler. Disse hadde som formål å skape større engasjement og motivasjon for lesing. Selv om mitt eget masterprosjekt har flere likheter med artikkelen til Bryan et al. (2003), er det ikke en replikasjonsstudie i snever forstand. I mitt masterprosjekt forsøker jeg å bidra med økt kunnskap på feltet, samtidig som jeg vil tydeliggjøre momenter som ikke kommer frem i Bryan et al.s (2003) artikkel. Dette kan f.eks. være hvordan en motiverende litterær samtale kan gjennomføres.

På bakgrunn av den strukturerte observasjonen og de litterære samtalene har jeg gjennom en kvalitativ tilnærming sett på hvordan litterære samtaler forbedrer elevers innsats og engasjement i stillelesingsøkter. Flere av utdragene etter den tematiske analysen viser til hvordan informantene opplever engasjement for boken de leser. Prosjektet viser at litterære samtaler kan være en bidragsyter for å skape større engasjement og motivasjon for stillelesing. Det finnes et potensial i stillelesing som kan være med å skape større rom for engasjement og motivasjon som videre henger tett sammen med økning av leseferdighetene til barn og unge.