Mellomlederes handlingsrom i et stadig mer profesjonelt byråkrati

Abstract

Mellomlederes evne og mulighet til å utøve lederskap er en viktig nøkkel til virksomheters suksess. Det som var gårsdagens riktige nøkkel, passer ikke nødvendigvis i dag. Samfunnet utvikles, teknologien går videre og trender treffer og går videre. Nye krav og muligheter formes. Midt i dette står byråkratiet i sin nokså faste form, men med et mer og mer påtvunget behov for endring.

For offentlig sektor kommer dette blant annet frem gjennom et skifte fra detaljstyring til tillitsbasert ledelse. De senere år har dette operasjonalisert seg i lanseringen av Tillitsreformen. Denne oppgaven undersøker hvordan mellomledere i en statlig virksomhet forvalter sitt handlingsrom i lys av denne reformen. Med utgangspunkt i Mintzbergs strukturelle konfigurasjoner, Baldersheims teori om ytre og indre faktorer, Kirkhaugs refleksjoner om lederes atferdsrepertoar analyserer vi hvordan mellomledere kan navigere i et komplekst landskap preget av både kontrollbehov og forventning om autonomi.

Oppgaven og dens forskningsspørsmål er forsøkt besvart gjennom kvalitativ metodetilnærming og baserer seg på en casestudie av tre seksjoner i en offentlig etat, dokumentanalyser og dybdeintervjuer. Analysen understøtter at mellomlederes handlingsrom formes av både strukturelle føringer og relasjonelle forhold, og at det som mellomleder er nødvendig å benytte et variert sett av verktøy for å utøve tillitsbasert ledelse.

Våre forskningsresultater peker på at tillit ovenfra gir rom for tillit nedover, og at relasjonsledelse og strategisk kommunikasjon er avgjørende for å bygge legitimitet og påvirkningskraft. Samtidig begrenses handlefriheten av hierarkiske strukturer, budsjettstyring og sikkerhetskrav. Vi ønsker gjennom oppgaven å bidra med ny innsikt i hvordan ledelse kan utøves i forvaltningen, og hvilke faktorer som muliggjør eller hemmer gjennomføring av tillitsbasert styring.