En mer praktisk ungdomsskole – tegninger, uteskole og kjemirelatert læring om drivhuseffekt i samspill

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan uteundervisning og praktiske aktiviteter kan påvirke ungdomsskoleelevers faglige utvikling innen temaer som drivhuseffekten og klimaendringer, med særlig vekt på kjemiske prosesser. Studien er forankret i behovet for en mer praksisnær naturfagundervisning i møte med globale miljøutfordringer. Naturfag, og særlig kjemi, kan oppleves som abstrakt og teoretisk, noe som kan svekke elevenes motivasjon og forståelse. Derfor rettes oppmerksomheten mot hvordan undervisningen kan gjøres mer relevant og konkret gjennom praktiske og utendørs aktiviteter.

Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført som en eksperimentell casestudie i tett samarbeid med en ungdomsskole. Jeg utviklet et undervisningsopplegg bestående av sju økter, i samarbeid med faglærer og veileder, og tilpasset skolens rammer og praksis. Opplegget ble deretter gjennomført i skolens regi. Datainnsamlingen består av elevers tegninger før og etter undervisningen samt semi-strukturerte intervjuer. Elevene deltok i praktiske eksperimenter med CO2-målere, og undervisningen foregikk både innendørs og utendørs. Funnene er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse.

Resultatene viser at elevene utviklet en mer konkret forståelse av drivhuseffekten, særlig gjennom praktiske erfaringer og visuelle læringsstrategier som tegning. Kombinasjonen av uteundervisning og elevaktive metoder styrket elevenes motivasjon, eierskap og evne til å koble teori og praksis. Studien viser at uteundervisning kan fungere som en bro mellom faglige begreper og elevenes virkelighetsforståelse, og dermed styrke både kjemiforståelse og klimaengasjement.

Oppgaven konkluderer med at uteundervisning i naturfag, når den er godt planlagt og faglig forankret, kan bidra til dybdelæring og en mer meningsfull kjemiundervisning. Studien løfter frem betydningen av samarbeid mellom skole og lærerutdanning, og behovet for mer erfaringsbasert undervisning i fremtidig praksis.

This master's thesis explores how outdoor education, and practical activities can influence lower secondary school students’ understanding of climate change and the greenhouse effect, with particular emphasis on chemical processes. The study is grounded in the need for more practice-oriented science education that promotes deep learning and action competence in response to global environmental challenges. Science – especially chemistry – is often experienced as abstract and theoretical, which may weaken students’ motivation and conceptual understanding. This study therefore investigates how chemistry teaching can be made more relevant and concrete through hands-on and outdoor activities.

The study is based on a qualitative research design and was conducted as an experimental case study in close collaboration with a lower secondary school. A teaching programme consisting of seven sessions was developed by the researcher in cooperation with the subject teacher and academic supervisor and adapted to the school’s context and practical conditions. The programme was then implemented within the school setting. Data were collected through student drawings before and after the teaching period, as well as semi-structured interviews. Students participated in practical experiments using CO2 sensors, and the teaching took place both indoors and outdoors. The data were analysed using reflexive thematic analysis.

The results show that students developed a more concrete understanding of the greenhouse effect, especially through practical experiences and visual learning strategies such as drawing. The combination of outdoor education and student-active methods strengthened motivation, ownership, and the ability to connect theoretical knowledge to real-life contexts. The study demonstrates that outdoor learning environments can serve as a bridge between scientific concepts and students’ everyday experiences, thereby enhancing both chemistry understanding and climate awareness.

The thesis concludes that outdoor education in science, when well-planned and academically grounded, can contribute to deep learning and more meaningful chemistry instruction. The study also highlights the importance of collaboration between schools and teacher education, and the value of experiential learning in future teaching practices.