Ledelse av utviklingsarbeid i videregående opplæring - Lærernes erfaringer

Abstract

Sammendrag

I denne case-studien undersøker vi lærernes erfaringer av ledelse av profesjonsfellesskap i videregående opplæring, i lys av relevant teori, empiri og skoleverkets lovverk og reformer. Vi ser nærmere på hvordan mål og forankring, organisering, tilrettelegging og lederstil kan påvirke lærernes motivasjon for skolebaserte utviklingsarbeid, og en mulig forbedret undervisningspraksis. Denne masteroppgaven er strukturert som en enkeltcase med én mellomstor videregående skole og fem informanter. Dette danner grunnlaget for empirien som skal underbygge problemstillingen og forskningsspørsmålene.

Avhandlingen trekker veksler på ny skolelederteori og case-studier fra Norge, men også internasjonale teorier om organisasjonslæring, teorier om kulturer på arbeidsplassen, forholdet mellom taus og eksplisitt kunnskap, samt LMX-ledelse.

Hovedfunnene i denne casen er at den første fasen ved introduksjon av kollektive utviklingsarbeid er svært viktig for å lykkes. Lærerne må oppleve at det aktuelle utviklingsarbeidet har relevans i forhold til undervisningen for å forplikte seg til den arbeidsinnsatsen og det engasjementet som kreves for at en etablert praksis skal kunne endres. Eierskap og forankring kan oppnås ved involvering og medvirkning av lærere i tilpasningen av et eksternt initiert utviklingsarbeid til lokale utfordringer. Etter hvert vil den strukturelle organiseringen og tilretteleggingen i form av avsatt tid og en fremdriftsplan være avgjørende for om et utviklingsarbeid skal ha sannsynlighet for å bli vellykket for skolen som helhet. Til slutt vil lederstil, relasjon og den kulturen som er etablert, og kanskje er i utvikling, kunne spille en rolle for graden av suksess for utviklingsarbeid i profesjonsfellesskap.