Hvordan arbeider revisorer i små revisjonsselskaper med å forebygge og avdekke hvitvasking?

Abstract

Hvitvasking er et stort samfunnsproblem, og de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt hvordan ulike aktører i næringslivet i samarbeid med myndighetene kan bidra i kampen mot økonomisk kriminalitet. Revisorer har etter revisorloven plikt til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet gjennom utførelsen av lovfestet revisjon og er også allmennhetens tillitsperson, som skal bidra til å opprettholde tilliten og tryggheten i samfunnet, og har derfor en viktig rolle i kampen mot hvitvasking. Etter hvitvaskingsloven har revisorer plikt til å vurdere risiko, kjenne kundene sine og rapportere til Økokrim dersom noe virker mistenkelig. Den nye hvitvaskingsloven som kom i 2018 (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller omfattende krav til hvordan dette arbeidet skal gjennomføres, og Finanstilsynet har flere ganger kritisert revisjonsbransjen for at etterlevelsen av pliktene i regelverket er for svak.

Denne masteroppgaven handler om hvordan revisorer i små revisjonsselskaper faktisk arbeider med å forebygge og oppdage hvitvasking gjennom å undersøke rutiner, prosesser og vurderinger som gjøres i hverdagen. Problemstillingen som ligger til grunn, er:

Hvordan arbeider revisorer i små revisjonsselskaper med å forebygge og avdekke hvitvasking?

Studien bygger på dybdeintervjuer med seks revisorer fra ulike små revisjonsselskaper i Nord-Norge. Ved å bruke kvalitativ metode og en komparativ casestudie, har vi ønsket å få et innblikk i hvordan dette arbeidet gjennomføres i praksis, og hva som kan gjøre at det er enkelt eller utfordrende å følge regelverket. For å svare på problemstillingen benyttes det teoretiske rammeverket institusjonelle logikker (Thornton et al., 2012), for å undersøke normer, verdier og oppfatninger som ligger til grunn for revisorenes beslutninger og handlinger. I tillegg benyttes rammeverket «Levers of control» (Simons, 1995), for å undersøke hvordan ledelsen i selskapene benytter ulike styringssystemer for å kontrollere og utvikle arbeidet, for å sikre at de etterlever kravene i hvitvaskingsregelverket.

Funnene viser at revisorene kjenner på et samfunnsansvar og tar pliktene i regelverket på alvor, men at det også er mange utfordringer. Revisorene avdekker og rapporterer sjelden tilfeller av hvitvasking, men opplever at arbeidet deres har en forebyggende effekt. Noen av utfordringene handler om begrensninger i tid og ressurser, mens andre handler om usikkerhet rundt hvor grensen går for hva som er "mistenkelig nok" til å rapportere til Økokrim. Flere av informantene peker også på at det kan være utfordrende å kombinere rollen som kontrollør med det å ha en god relasjon til kunden, og hvordan ulike krav, forventninger og verdier kan trekke i ulike retninger. Likevel fremstår profesjonelle verdier som objektivitet og integritet, samt bruk av profesjonell skepsis som en gjennomgående holdning hos revisorene, slik at det ikke oppleves som en konflikt når det gjelder å ha tillit til kunden. Funnene viser også at ledelsens bruk av ulike styringssystemer i forhold til opplæring, rutiner, digitale verktøy og internkontroll, har mye å si for hvor godt arbeidet med hvitvasking fungerer, og hvordan tydelige rammer og støtte i arbeidet kan gjøre det lettere for revisorer å ta riktige valg i praksis for å følge kravene i regelverket.

Studien bidrar til litteraturen om revisjon og plikt til å avdekke og forebygge hvitvasking, ved å gi innsikt i hvordan regelverket tolkes og anvendes i praksis av revisorer i små revisjonsselskaper. I tillegg viser studien at det er behov for tydeligere veiledning og bedre støtteordninger, spesielt for mindre virksomheter som ofte har begrenset med ressurser og mindre spesialiserte støttefunksjoner sammenlignet med store revisjonsselskaper. Oppgaven gir dermed et innblikk i hvordan revisorer står i spennet mellom lover, etiske vurderinger og praktiske begrensninger i kampen mot hvitvasking.

Nøkkelord: Hvitvasking, økonomisk kriminalitet, revisjon, styringssystemer, institusjonelle logikker