Debatt om vindkraftutbygging på 9. trinn: En kvalitativ studie av elevers retoriske ferdigheter, naturfaglig kompetanse og systemforståelse gjennom tverrfaglig undervisning

Abstract

Denne kvalitative enkeltcasestudien bygger på et tverrfaglig undervisningsopplegg mellom norsk og naturfag, og er gjennomført med en 9. klasse. Undervisningsopplegget er forankret i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, muntlige ferdigheter og fagspesifikke kompetansemål i Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020. Gjennom et undervisningsopplegg over to uker med den utvalgte klassen, ble elevene introdusert for bærekraftig utvikling, interessekonflikter knyttet til bruk av naturressurser og retorikk. Den første undervisningsuken vi gjennomførte hadde en flerfaglig tilnærming, mens den andre uken var moderat tverrfaglig ettersom elevene arbeidet med fagovergripende kompetanser i norsk og naturfag. Undervisningsopplegget ble avsluttet med en debatt med rollekort, der elevene inntok fiktive roller og diskuterte konsekvensene av en lokal vindkraftutbygging. Vårt datamateriale består av et lyd- og videoopptak av denne debatten, og analysen av dataene er inspirert av stegvis-deduktiv induksjon (SDI).

Resultatet fra denne studien tyder på at elevene brukte de retoriske appellformene for å overbevise mottakerne i debatten, og viste kunnskaper om kulturelle, økologiske og økonomiske perspektiver som kan oppstå ved utnyttelse av naturresurser. Elevenes systemforståelse kom til syne gjennom deres argumenter knyttet til de ulike bærekraftsdimensjonene, men her viser våre resultater at det kan være utfordrende for elevene å knytte bærekraftsbegrepet til vindkraftutbygging som interessekonflikt. Det ble trukket frem at bærekraftsbegrepet kan virke mer abstrakt enn andre naturfaglige begreper, samtidig som at det krever systemforståelse for å kunne forstå hvordan de ulike bærekraftsdimensjonene påvirker hverandre.

Studien diskuterer også hvordan debatt med fiktive roller kan ha skapt en tryggere læringsarena for elevene, ettersom de ikke skulle fremme egne meninger i debatten. I tillegg tyder våre resultater på at bruk av drama som læringsform kan vekke engasjement rundt bærekraftsspørsmål, samtidig som at det bidrar til demokratisk deltakelse i klasserommet. Gjennom å belyse en reell interessekonflikt kunne elevene oppfatte dette som virkelighetsnært og bruke sine kompetanser på flere måter. Våre resultater om elevenes kompetanser kan gi verdifull innsikt om arbeid med tverrfaglig undervisning mellom norsk og naturfag, og hvilke kompetanser elevene trenger for å kunne forstå komplekse sammenhenger innenfor bærekraftig utvikling.