Og jeg vet på latvisk, på ukrainsk, Ola, dette er ‘navn’. På spansk, dette er hola, dette er ‘hei’. Og på latvisk, det er ‘egg’

Abstract

Forskning viser at klasseromsundervisningen er preget av en enspråklighetsidelogi, som betyr at undervisningen som oftest vil foregå på majoritetsspråket (Bakken et al., 2022, s. 98). Elevene vil derfor i liten grad få mulighet til å involvere andre språklige ressurser i undervisningen. Samtidig øker det språklige mangfoldet i Norge, og det har vokst fram et behov for å måtte tenke nytt om språk, og særlig i skolesektoren. Etter at Cummins (1981, s. 24) sin forskning beviste at den oppsamlede kunnskapen av språk var overførbar, ville det bety at elevenes tidligere språklige erfaringer og kunnskap kunne bidra til tilegnelsen av et nytt språk. I Stortingsmelding nr. 23 Språk bygger broer står det: «Å utnytte flerspråkligheten i klasserommet kan være et viktig bidrag til å øke interessen for språk og for å skape økt forståelse og toleranse» (Meld. St. 23 (2007-2008), s. 11). I læreplanen er det fremhevet at alle elever skal oppleve «flerspråklighet som ressurs». (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5). På individnivå kan «flerspråklighet» forstås som hvordan et barn tilegner seg flere språk (Svendsen, 2021, s. 17), enten samtidig fra tidlig alder, eller at barnet lærer ett språk først, og så ett nytt senere.

Denne studien retter seg mot nyankomne elever i en innføringsklasse. Hovedmålet ved innføringsklasser er at nyankomne elever skal gå i innføringsklasser til de har skaffet seg tilstrekkelig norskferdigheter på raskest mulig vis, før de blir overført til vanlig undervisning (Kjelaas, 2022, s. 40). Denne studien har sett nærmere på hvordan nyankomne elever opplever ulike undervisningsopplegg som baserer seg på en flerspråklig tilnærming. Problemstillingen vil derfor være følgende: Hvordan opplever nyankomne elever i en innføringsklasse bruken av transspråking i ulike undervisningsopplegg?

Transspråking innebærer at elever nettopp får bruke hele sitt språkrepertoar aktivt i læringsprosesser, noe som kan bidra til økt engasjement, identitetshandlinger og faglig utvikling. Studien bygger på et kvalitativt design med observasjoner av ulike undervisningsopplegg, samt oppfølging av gruppeintervjuer. Funnene viser at elevene i stor grad opplevde undervisningen som engasjerende og meningsfull. Synliggjøring av språk kan ha bidratt til å oppfylle læreplanens mål om flerspråklighet som ressurs. Samtidig ble det også identifisert utfordringer tilknyttet transspråking, da elever med lite erfaring med slike språkpraksiser opplevde på språklige vansker. Til tross for disse utfordringene viser studien at transspråking har et betydelig potensial som pedagogisk tilnærming i innføringsklasser, og kan være et viktig bidrag i arbeidet med å fremme flerspråklighet som ressurs i tråd med læreplanens føringer. Samtidig krever det videre forskning på hvordan læreren konkret kan implementere transspråking i klasserommet, samt hvordan elevene kan venne seg til en slik tilnærming.