En studie av skolelederes perspektiver på implementeringen av kapittel 11 i opplæringsloven, med fokus på elever med skolefaglige utfordringer, samt skolens strategier og planer for tilpasset opplæring

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven har vært å få en dypere forståelse av skolelederens forståelse av tilpasset opplæring knyttet til kapittel 11 i opplæringsloven. Hvordan tolker skolelederne den nye opplæringsloven? Hvilke muligheter og utfordringer ser skolelederen i implementeringen av kapittel 11 i opplæringsloven, som omhandler tilpasset opplæring for elever med skolefaglige utfordringer? Hvilke strategier og planer har skolelederne for skolens arbeid med tilpasset opplæring etter endringene i kapittel 11 i opplæringsloven?

For å få innsikt i problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre skoleledere fra henholdsvis en barne- og ungdomsskole, en barneskole og en ungdomsskole. Utvelgelsen av metode er gjort for å oppnå en beskrivende og dypere forståelse av forskningsspørsmålet, som skal danne grunnlaget for studiets resultater.

Funnene i masteroppgaven viser at skoleledere i stor grad omfavner den nye opplæringsloven og aktivt jobber for å skape mer inkluderende og støttende læringsmiljøer. Gjennom strømlinjeformede prosesser, proaktive tiltak og utvikling av interne støttesystemer, søker de å gi raskere og bedre tilpasset opplæring til elever med skolefaglige utfordringer. Samtidig identifiserer studiet viktige områder som krever fortsatt innsats, spesielt knyttet til foreldresamarbeid, PP-tjenesten, og en klarere forståelse av ulike former for tilpasning. For å realisere lovens fulle potensial er det avgjørende å adressere disse utfordringene og sikre likeverdig tilgang til støtte for alle elever.

Nøkkelord: Tilpasset opplæring, differensiering, inkludering, foreldresamarbeid, PALS, pedagogisk analyse, kompetansemålforståelse, inkluderende støttesystem, profesjonelt læringsfellesskap, relasjonsledelse og skoleledelse.

The theme of this master's thesis has been to gain a deeper understanding of school leaders' understanding of special needs education in relation to chapter 11 of the Education Act. How do school leaders interpret the new Education Act? What opportunities and challenges do school leaders see in implementing Chapter 11 of the Education Act, which deals with special needs education for pupils with academic challenges? What strategies and plans do school leaders have for the school's work with special needs education after the changes in Chapter 11 of the Education Act?

To gain insight into the problem, I have used a qualitative research method. I have conducted semi-structured interviews with three school leaders from a primary and lower secondary school, respectively. The choice of method was made to achieve a descriptive and deeper understanding of the research question, which will form the basis for the study's results.

The findings of the master's thesis show that school leaders largely embrace the new Education Act and actively work to create more inclusive and supportive learning environments. Through streamlined processes, proactive measures and the development of internal support systems, they seek to provide faster and better customized education to students with academic challenges.At the same time, the study identifies key areas that require continued effort, particularly in relation to parental co-operation, PP services and a clearer understanding of different forms of adaptation. Addressing these challenges and ensuring equal access to support for all students is crucial to realizing the full potential of the law.

Keywords: Adapted education, differentiation, inclusion, parental co-operation, PALS, pedagogical analysis, understanding of learning outcomes, inclusive support system, professional learning community, relationship management and school leadership.