Anerkjennelse i kroppsøvingsfaget

Abstract

Denne studien har som hensikt å utforske hvordan elever med en fysisk funksjonsnedsettelse har erfart anerkjennelse i kroppsøvingsfaget. Gjennom deres refleksjoner har jeg fått innblikk i deres erfaring rundt oppfyllelse av behovet for anerkjennelse.

Det teoretiske rammeverket i denne studien har hovedvekt i anerkjennelsesteorien og anvender selvbestemmelsesteorien, omsorgsetikken og tilpasset opplæring som et supplement. Datagrunnlaget for studien ble innsamlet ved en kvalitativ tilnærming, gjennom seks semistrukturerte intervjuer. For å identifisere mønstre i den innsamlede dataen, ble refleksiv tematisk analyse benyttet.

Studiens funn viser at informantene har ulike erfaringer med oppfyllelse av behovet for anerkjennelse i kroppsøvingsfaget. Flere av informantene erfarer ekskludering fra felles kroppsøvingsundervisning, gjennom alternative løsninger som fysioterapi og styrketrening. Innholdet i kroppsøvingstimene og lærerens preferanser bidrar til at elevene med funksjonsnedsettelser føler seg ekskludert og fratatt muligheten til likeverdig deltakelse. Videre viser det seg at eksterne faktorer kan ha en positiv og kompenserende rolle der skolen ikke strekker til. Beitostølen helsesportsenter trekkes frem som en arena der informantene opplevde mestring, tilrettelegging og å bli møtt på egne premisser. Funnene viser at kroppsøvingslærerens rolle er avgjørende for elevenes erfaring av inkludering, mestring og anerkjennelse. Positive relasjoner og fleksibel undervisning fremheves som viktige faktorer for en anerkjennende og meningsfull erfaring av faget. Det kommer også frem at betydningen av tett og tillitsfull dialog mellom lærer og elev er viktig, og at tilrettelegging må skje i samarbeid, men uten at ansvaret for inkludering legges på eleven alene.

Studien avdekker videre et behov for økt kompetanseheving når det kommer til kunnskap rundt tilrettelegging blant elever med fysiske funksjonsnedsettelser. For å møte dette behovet bør kompetanseheving knyttet til anerkjennelse i større grad integreres i lærerutdanningen og i skolen som profesjonsfellesskap. Ved å invitere barn og unge til utdanningsinstitusjonen kan en bli kjent med det fremmede, noe som vil bidra til økt kunnskap rundt hvordan en kan tilrettelegge for elever med fysiske funksjonsnedsettelse i faget.

Studien bidrar til en dypere forståelse av gapet mellom retorikken om en inkluderende skole og rettferdig læringsmiljø for alle, og det som gjennomføres i praksis. Studien bidrar forhåpentligvis til å belyse behovet for en mer likestilt og anerkjennende praksis i skolemiljøet med rom for alle elever.

Nøkkelord: Elever – anerkjennelse - fysisk funksjonsnedsettelser – kroppsøving – erfaringer

The study aims to explore how students with physical disabilities experience recognition in the subject of physical education. Through their reflections, I have gained insight into how their need for recognition is fulfilled.

The theoretical framework of this study is primarily based on the theory of recognition, supplemented by self-determination theory, the ethics of care, and the concept of adapted education. The data were collected using a qualitative approach, through six semi-structured interviews with former students. A reflexive thematic analysis was applied to identify patterns in the collected data.

The findings reveal that the participant have varied experiences regarding the fulfillment of their need for recognition in physical education. Several informants report exclusion from mainstream physical education through alternative arrangements such as physiotherapy and strength training. The content of the lessons and the teacher’s preferences contributed to the students feeling intimidated and denied the opportunity for equitable participation. Furthermore, the findings indicate that external factors can play a positive and compensatory role where the school fails to meet the student´s needs. Beitostølen Health Sports Center is highlighted as a setting where the informants experienced mastery, facilitation and being met on their own terms. The study underscores that the role of the physical education teacher is crucial for student´ s experience of inclusion, mastery, and recognition. Positive relationships and flexible teaching practices are emphasized as important factors for fostering a meaningful and recognition-rich experience in the subject. Finally, the findings highlight the importance of a close and trusting dialogue between teacher and student, stressing that facilitation must be collaborative, without placing the responsibility for inclusion solely on the student.

The study also reveals a need for increased competence regarding the adaptation of physical education for students with physical disabilities. To address this need, professional development relates to recognition should be more strongly integrated into teacher education and within the school as a professional learning community. By inviting children and young people into educational institutions, it may be possible to foster familiarity with what is perceived as “different” and thereby enhance the knowledge needed to facilitate inclusive practices in physical education.

This thesis contributes to a deeper understanding of the gap between the rhetoric of an inclusive school and a fair learning environment for all, and what is practiced. The study hopefully sheds light on the need for a more equitable and recognition-based practice in the school environment – one that creates space for all students.

Keywords: Students – recognition – physical disabilities – physical education – experience