Finansiell stabilitet og gjeldsbelastning

Abstract

Denne masteroppgaven belyser effektene av to regulatoriske tiltak, innføringen av gjeldsbegrensningen i 2017 og innføringen av gjeldsregisteret i 2019. Økende gjeldsbelastning blant unge og sårbare husholdninger har ført til økt oppmerksomhet rundt effektene av politiske tiltak. I denne sammenhengen analyseres det hvordan tiltakene har påvirket unge førstegangskjøpere og husholdninger med høy gjeldsgrad.

Problemstillingen belyses gjennom kvantitativ analyse, der det benyttes aggregerte data fra Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse og individbaserte registerdata fra Microdata.no. For å identifisere effektene av tiltakene, anvendes en Difference-in-Differences-metode, som sammenligner utviklingen i behandlingsgrupper med kontrollgrupper over tid.

Resultatene viser at gjeldsbegrensningen i 2017 hadde liten innvirkning på gjelds- og belåningsgrad blant unge og utsatte husholdninger, mens innføringen av gjeldsregisteret i 2019 ser ut til å ha bidratt til en svak reduksjon i samlet gjeldsvekst. Effektene er moderate, og graden av statistisk signifikans varierer i de ulike analysene. Resultatene underbygger at tiltakene kan ha hatt en viss stabiliserende effekt, men indikerer ikke vesentlige endringer i husholdningenes gjeldsbelastning.

Nøkkelord: Boliglånsforskriften, gjeldsregisteret, finansiell stabilitet, førstegangskjøpere, utsatte grupper.