Budsjettering i en aldrende befolkning

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan økte pensjonsinntekter blant fremtidige eldre kan påvirke Tromsø kommunes økonomi, med særlig vekt på inntekter fra vederlag i sykehjem og brukerbetalinger i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for studien er den demografiske utviklingen med flere eldre og økende press på kommunens helse- og omsorgstjenester, kombinert med en krevende budsjettsituasjon i Tromsø.

For å belyse problemstillingen har vi utviklet en simuleringsmodell basert på paneldata fra Microdata.no, kombinert med pensjonsfaktortall og kommunale regnskapstall. Modellen beregner hvordan pensjonsinntekter og vederlagsinntekter vil utvikle seg for sykehjemsbeboere i perioden 2026-2039, samt estimerer fremtidige brukerbetalinger for hjemmetjenesten frem mot 2040. Scenarioanalyser viser hvordan ulike forutsetninger om inntektsvekst og kostnadsutvikling påvirker dekningsgrad og netto kostnad per bruker.

Funnene viser at økende pensjonsinntekter blant sykehjemsbeboere kan gi en gradvis økonomisk avlastning for kommunen, da vederlagsinntektene stiger og reduserer netto kostnad per plass. Dekningsgraden for sykehjemsplasser kan øke betydelig dersom pensjonsinntektene vokser raskere enn kostnadene. For hjemmetjenesten er bildet annerledes: Brukerbetalingene utgjør en svært liten andel av de totale kostnadene, og dekningsgraden forblir lav, selv under optimistiske scenarioer. Dette viser at hjemmetjenesten i hovedsak må finansieres gjennom frie inntekter og statlige overføringer.

Analysen indikerer at dagens finansieringsmodell skaper økonomiske insentiver som kan gjøre det mer attraktivt for kommunen å prioritere sykehjemsplasser fremfor hjemmetjenester, til tross for at hjemmetjenester isolert sett er en mer kostnadseffektiv løsning. Samtidig viser resultatene at pensjonsvekst alene ikke er tilstrekkelig for å møte den samlede kostnadsveksten som følger av eldrebølgen.

Oppgaven peker på behovet for en helhetlig vurdering av finansieringsmodellen for eldreomsorgen, hvor økonomisk bærekraft må balanseres mot rettferdighet og likeverdig tilgang til tjenester. Økte vederlagsinntekter kan bidra til økonomisk avlastning, men dette fordrer stram kostnadskontroll og bevisste prioriteringer i kommunens budsjettarbeid fremover.