Digitale verktøy i spesialundervisning: Inkludering eller ekskludering?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan digitale verktøy påvirker inkludering og ekskludering av elever med særskilte behov i skolen. Formålet er å få innsikt i hvordan digitale verktøy kan fremme eller hindre inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet. Studien er basert på kvalitative intervjuer med tre lærere i barneskolen (1.–7. trinn) som har erfaring med elever med særskilte behov. Oppgaven fokuserer ikke på digitale verktøy som er spesialutviklet for elever med særskilte behov, men på hvordan generelle digitale verktøy – som benyttes i ordinær undervisning – påvirker inkludering og ekskludering av disse elevene i klasserommet. På denne måten belyser studien hvordan felles digitale løsninger kan fungere både inkluderende og ekskluderende, avhengig av hvordan de tas i bruk i det pedagogiske arbeidet.

Den teoretiske rammen bygger blant annet på TPACK-modellen og ulike perspektiver på inkludering og spesialundervisning. Det ble gjennomført semi-strukturerte intervjuer, og datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Analysen viser at digitale verktøy i mange tilfeller kan bidra til økt mestring, motivasjon og selvstendighet blant elever med særskilte behov, særlig når verktøyene gir mulighet for tilpasning og visuell støtte. Informantene beskriver at slike verktøy kan senke terskelen for deltakelse i både faglige og sosiale aktiviteter. Samtidig avdekkes det at manglende pedagogisk kompetanse, tekniske utfordringer og overdreven individuell bruk av teknologi kan føre til både faglig og sosial ekskludering.

Oppgaven bidrar med kunnskap om hvordan digitale verktøy kan brukes mer målrettet og inkluderende i spesialpedagogisk praksis, og understreker betydningen av pedagogisk forankring, tverrfaglig samarbeid og bevisst tilpasning til elevens behov.