DragonBox i begynneropplæringen En kvalitativ studie av hvordan lærere og elever erfarer bruk av et digitalt og analogt læremiddel i matematikk på 2. trinn

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan DragonBox, et læremiddel i matematikk med både digitale og analoge komponenter, brukes i undervisningen på 2. trinn i grunnskolen. Målet har vært å få innsikt i hvordan lærer og elever opplever bruken av verktøyet, og hvordan det legger til rette for forståelse, tilpasning og motivasjon i matematikkopplæringen.

Studien er forankret i et kvalitativt forskningsdesign, og bygger på fire klasseromsobservasjoner, ett semistrukturert intervju med klassens lærer og to gruppeintervjuer med totalt seks elever. Analysen av datamaterialet er gjennomført med tematisk tilnærming, og funnene belyses i lys av læreplanens føringer, sosiokulturell læringsteori og didaktiske perspektiver på utforskning, kommunikasjon, tilpasset opplæring og vurdering.

Funnene viser at DragonBox fremmer utforskende undervisning, begrepsutvikling og muntlig aktivitet. Elevene viste høy grad av engasjement og mestring, og både den digitale og den analoge delen av læremiddelet ble brukt aktivt i undervisningen. Læreren benyttet læremiddelet fleksibelt og tilpasset oppgaver og arbeidsmåter til elevenes behov. Den digitale lærertilgangen ga god oversikt over elevenes progresjon, og fungerte også som vurderingsverktøy. Samtidig pekte læreren på tidsutfordringer, spesielt fordi undervisningsøktene i læreverket er lagt opp til 60 minutter, mens praksisskolen opererer med 45-minutters økter.

Oppgaven konkluderer med at DragonBox har potensial til å støtte en variert og inkluderende matematikkundervisning, men at det forutsetter en aktiv lærerrolle, bevisste didaktiske valg og rammer som muliggjør fleksibel gjennomføring.

This master's thesis explores how DragonBox, a mathematics learning resource with both digital and print-based components, is used in second grade teaching in Norwegian primary school. The aim has been to gain insight into how the teacher and pupils experience the use of the resource, and how it facilitates understanding, differentiation, and motivation in mathematics education.

The study is based on a qualitative research design and draws on four classroom observations, one semi-structured interview with the class teacher, and two group interviews with a total of six pupils. The data were analysed thematically, and the findings are discussed in light of curriculum guidelines, sociocultural learning theory, and didactical perspectives on exploration, communication, differentiation, and assessment.

The findings show that DragonBox promotes exploratory teaching, conceptual development, and oral activity. The pupils demonstrated high levels of engagement and mastery, and both the digital and print-based elements were actively used in the classroom. The teacher used the resource flexibly, adapting tasks and approaches to the pupils’ needs. The digital teacher interface provided a clear overview of the pupils’ progress and also served as an assessment tool. At the same time, the teacher highlighted challenges related to time, especially because the lessons in the resource are designed for 60-minute sessions, whereas the school operates with 45-minute lessons.

The study concludes that DragonBox has the potential to support a varied and inclusive mathematics education, provided that the teacher adopts an active role, makes conscious didactical choices, and is given the necessary conditions for flexible implementation.