Mer enn fire vegger

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan klasserommets utforming kan påvirke elevenes læring og trivsel i begynneropplæringen. Til tross for økt bevissthet rundt betydningen av lek, bevegelse og fleksible læringsmiljøer, har vi sett at mange klasserom fremdeles preges av en tradisjonell struktur med pultrekker og tavleundervisning. Dette står i kontrast til intensjonene i læreplanen. På bakgrunn av dette, ønsket vi å lære mer om klasseromsutforming og se på hvordan det kan gjøres i praksis. Vi forsket på et klasserom der vi tok utgangspunkt i tre perspektiver; lærerens, elevenes og vårt som forskere. Studien er forankret i et sosiokulturelt læringssyn og ideen om rommet som en «tredje pedagog». Med utgangspunkt i de tre perspektivene, har vi undersøkt hvordan klasserommet oppleves og brukes. Vi har benyttet metodetriangulering gjennom turistguidemetoden, observasjon og intervju for å få et helhetlig bilde av læringsmiljøet. Å bruke flere metoder, samt undersøke flere perspektiver, har gjort av vi har kunnet gå i dybden i forskningen på klasserommet. Det vi fant ut er at elevene opplever klasserommet som et trygt sted, men at deres behov for bevegelse og variasjon utfordres av en standard utforming. Elevene viser samtidig stor kreativitet i hvordan de bruker rommet og materialene, mens læreren i større grad fokuserer på konkret materiell fremfor rommets utforming som helhet. Studien peker på et uutnyttet potensial i det fysiske læringsmiljøet og behovet for økt romkompetanse blant lærere. I tillegg viste funnene at rommets utforming har betydning for elevenes læring og trivsel, og at organisering og materialbruk bør tilpasses den enkelte elevgruppes behov og forutsetninger.

This master's thesis explores how classroom design can influence students' learning and well-being in early education. Despite growing awareness of the importance of play, movement, and flexible learning environments, many classrooms still reflect a traditional structure characterized by rows of desks and teacher-centered instruction. This stands in contrast to the intentions outlined in the national curriculum. Against this backdrop, we sought to gain deeper insight into classroom design and examine how it can be implemented in practice. Our research focused on one classroom, drawing on three perspectives: those of the teacher, the students, and ourselves as researchers. The study is grounded in a sociocultural view of learning and the concept of space as a “third teacher.” Based on these three perspectives, we investigated how the classroom is experienced and utilized. We employed methodological triangulation through the use of the “tour guide” method, observation, and interviews to obtain a comprehensive understanding of the learning environment. The use of multiple methods and perspectives enabled us to conduct an in-depth exploration of the classroom. Our findings indicate that students perceive the classroom as a safe space, yet their need for movement and variation is challenged by a standardized layout. At the same time, students demonstrate considerable creativity in how they use the space and materials, whereas the teacher tends to focus more on specific materials than on the overall spatial design. The study highlights an underutilized potential in the physical learning environment and the need for increased spatial competence among teachers. Furthermore, the findings show that classroom design significantly affects students’ learning and well-being, and that organization and material use should be adapted to the needs and conditions of each student group.