Elevutviklede begreper i naturfag: Innblikk i faglige forståelser og misoppfatninger

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie gjennomført i to 9. klasser med fokus på begrepsutvikling i naturfag. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: På hvilken måte kan elevutviklede begreper fremheve elevenes forståelser og misoppfatninger innenfor temaet naturressurser og bærekraft?

Inspirasjonen til prosjektet springer ut fra tidligere forskning av Frøyland og Remmen (2020), der elever arbeidet med å knytte forenklede begreper til faglige begreper innen geologi. Vårt opprinnelige mål var å undersøke hvordan det å utvikle egne begreper til faglige begreper kunne støtte elevenes begrepsutvikling innen temaet naturressurser og bærekraft. Underveis i prosjektet erfarte vi imidlertid at datagrunnlaget ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å vurdere endring i elevenes forståelse over tid. Fokuset i studien ble derfor justert mot å undersøke hvordan metoden med elevutviklede begreper kan synliggjøre elevenes faglige forståelser og misoppfatninger, og hvordan de samarbeider i utviklingen av begrepene.

Datamaterialet fra prosjektperioden består av lydopptak, skriftlige elevbesvarelser og observasjonslogger fra fem undervisningsøkter. Vi utviklet hele undervisningsopplegget selv, inkludert undervisningsmateriell og aktiviteter, og deltok i gjennomføringen som lærer og delvis deltakende observatør. Alle øktene ble analysert i etterkant, med særlig fokus på elevenes begrepsbruk, samarbeid og faglige misoppfatninger. Til støtte for analysen utviklet vi egne analyseverktøy basert på teori om domeneoverganger (Wellington & Osborne, 2001; Macken‐Horarik, 1998, 1996), samt samtaleteori (Mercer et al., 2009) og Hrepic et al. (2007) sin typologi for faglige misoppfatninger. Arbeidet kombinerte både deduktive og induktive tilnærminger, og vi videreutviklet flere av verktøyene underveis i møte med datamaterialet. Selv om økt 1 og 5 opprinnelig var tenkt som en før- og etter test for å undersøke begrepsutvikling, kunne ikke dataene sammenlignes direkte på grunn av ulik gjennomføring. Studien ble derfor vinklet mot å undersøke hvordan metoden med elevutviklede begreper kan synliggjøre elevenes faglige misoppfatninger og samhandlingsmønstre i gruppearbeid.

Gjennom analysen og drøftingen vurderer vi at metoden, hvor elevene utvikler egne begreper for de fagkorrekte begrepene i temaet naturressurser og bærekraft, kan støtte begrepsutvikling når undervisningen gir rom for tid, refleksjon og faglig støtte. Flere av de elevutviklede begrepene bar preg av kreativitet og forsøk på faglig meningsskaping, men mange av dem ble laget raskt og uten dypere forståelse. Gruppens samarbeid og bruk av koblingsstrategier, som hverdagslige analogier, definisjonsarbeid og synonymer, påvirket kvaliteten på begrepene. Videre vurderer vi at metoden kan fungere som et diagnostisk verktøy, ettersom den synliggjør ulike former for faglige misoppfatninger, som forenklinger, feil generaliseringer og begrepsblanding. Oppsummert tyder funnene på at metoden med elevutviklede begreper kan være en nyttig inngang til å aktivere elevenes forkunnskaper og få innsikt i både forståelser og misoppfatninger. Samtidig viser analysen at utbyttet avhenger av hvordan metoden brukes i praksis, og at det må legges til rette for videre bearbeiding og faglig oppfølging for at arbeidet med begrepene skal føre til varig forståelse.