Forventninger til elevenes utvikling i læreplanens - En idéanalyse av læreplanens overordnede del og tverrfaglig tema

Abstract

Målet med denne undersøkelsen er å utforske hvordan læreplanen formidler normative føringer for elevenes utvikling, fra et pedagogisk-filosofisk perspektiv. Problemstillingen er: «Hvordan kan en forstå forholdet mellom læreplanens forventninger til elevenes egenutvikling og forventninger om tilpasning?». Studien søker å gjøre rede for eksplisitte og avdekke implisitte forventninger som ligger til grunn for opplæringen. Egenutvikling handler om elevenes indre vekst og selvforståelse, mens tilpasning handler om hvordan eleven formes gjennom ytre krav og samfunnets normer. Forventningene undersøkes som uttrykk for normative ideer om hva elevene bør bli, gjøre eller utvikle. Jeg har utført en kvalitativ idéanalyse, hvor jeg har anvendt idealtyper som analytisk verktøy basert på oppgavens teoretiske rammeverk. Egenutvikling tar utgangspunkt opplysningsfilosofene Jean-Jacques Rousseau og Immanuel Kant. Tilpasningen på sin side, belyses gjennom sosiolog Emile Durkheim og teori om selvregulert læring. Idealtypene er operasjonalisert og kontrastert langs de samme dimensjonene, slik at de kan sammenlignes i forhold til hverandre. Gjennom analysearbeidet identifiserte jeg idealtypene langs tre ulike idékategorier: 1) Menneskesyn og elevens rolle, 2) Forventninger til eleven i fellesskap og samfunnet, og 3) Forventninger til elevens utvikling. Analysen avdekket at læreplanen inneholder forventninger om både egenutvikling og tilpasning, men at tilpasning fremstår som den dominerende. Egenutvikling kommer til uttrykk som et normativt ideal knyttet til verdier og individet indre utvikling, men rammes i stor grad inn av ytre mål og strukturer.