"Buorre Beibi"

Abstract

Samisk språk har historisk sett vært marginalisert i det norske utdanningssystemet, men nå ønsker politikere og pedagoger å styrke samiske språk gjennom revitalisering og større tilstedeværelse av språket skolen. For å klare å dette, må man ha kunnskap om hvordan det å bruke samiske språk i skolen fungerer i praksis. Tidligere forskning har i stor grad satt søkelys på samiske temaer og språkundervisning for samiske elever, ofte fra et lærerperspektiv. Det er få studier som undersøker hvordan samisk kan introduseres som en del av språkrepertoaret til elever uten samisk bakgrunn, med utgangspunkt i et elevperspektiv.

Denne studien undersøker hvilke muligheter og utfordringer som oppstår når nordsamisk introduseres som en del av språkrepertoaret til en ordinær førsteklasse. Fokuset ligger på samhandlingen mellom elevene og meg, samt elevenes uttrykte språkholdninger. Studien er en kvalitativ deskriptiv kasusstudie som gjennomfører en intervensjon. Nordsamisk ble gradvis innført i en førsteklasse over to uker gjennom daglige rutiner og aktiviteter. Datamaterialet består av feltnotater fra observasjon, og gruppeintervjuer av elevene før og etter intervensjonen.

Samhandlingen bar preg av at jeg var pådriver, mens elevene inntok en mer passiv rolle. Bruken av nordsamisk ble ofte styrt av mine initiativ og forventninger om korrekt bruk av språket. Likevel viste elevene større grad av selvfølgelighet og positive holdninger til nordsamisk etter intervensjonen. Elevene begynte å betegne at nordsamisk hadde en tilstedeværelse i deres skolehverdag og fikk en litt mer realistisk forståelse for språkets tilstedeværelse, men de posisjonerer seg utenfor samisk språkbruk. Studien viser at å introdusere nordsamisk som en del av førsteklassingers språkrepertoar kan normalisere språket i skolehverdagen og legge grunnlag for positive språkholdninger. For å styrke effekten bør lærere skape rom for lek og trygg eksperimentering med samisk, og det anbefales en sterkere forankring av samisk i skolens ordinære praksis.

The Sami language has historically been marginalized in the Norwegian education system, but now politicians and educators want to strengthen Sami languages through revitalization and a greater presence in schools. To be able to do so, one must have knowledge about how using Sami languages in schools works in practice. Previous research has largely focused on Sami themes and language education for Sami students, often from a teacher’s perspective. There are few studies that examine how Sami language can be introduced as part of the language repertoire of students without a Sami background, and from a student perspective.

This study examines the opportunities and challenges that arise when Northern Sami is introduced as part of the language repertoire of a mainstream first grade. The focus is on the interaction between me and the students, as well as the students’ expressed language attitudes. The study is a qualitative descriptive case study that uses an intervention. Northern Sami was gradually introduced in a first grade over two weeks through daily routines and activities. The data material consists of field notes from observation, and group interviews of the students before and after the intervention.

The interaction was characterized by me being the driving force, while the students took a more passive role. The use of Northern Sami was often guided by my initiatives and expectations about correct use of the language. Nevertheless, the students showed a greater degree of normalcy and positive attitudes towards Northern Sami after the intervention. The students began to indicate that Northern Sami had a presence in their school life and gained a slightly more realistic understanding of the presence of the language, but they position themselves outside of Sami language use. The study shows that introducing Northern Sami as a part of first graders’ language repertoire can normalize the language in school life, and lay the foundation for positive language attitudes. To strengthen the effect, teachers should create space for play and safe experimentation with the Sami language, and a stronger anchoring of Sami language in the school’s ordinary practice is recommended.