Hvordan forholder utdanningssystemet seg til sosial reproduksjon?

Abstract

Denne studien undersøker hvordan utdanningssystemet forholder seg til sosial reproduksjon i norsk skole. Sosial reproduksjon omhandler koblingen mellom bakgrunn og videre muligheter for å oppnå sosiale goder. Dette er noe som påvirker elevers muligheter og prestasjoner i det norske utdanningssystemet. Studien setter søkelys på hvordan utdanningspolitiske dokumenter som Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2020) og Stortingsmelding 6 (Meld. St. 6 (2019-2020)) omtaler og forholder seg opp mot sosial reproduksjon.

Studien benytter seg av kvalitativ dokumentanalyse som metodisk tilnærming, og undersøker hvordan læreplanen og stortingsmelding 6 med hensikt i å finne ut hvordan de omtaler spørsmål om sosial reproduksjon og hvilke tiltak som foreslås sett i sammenheng med sosial reproduksjon. Studien retter søkelys mot hvordan dokumentene omtaler sosial reproduksjon og ulikheter, og hvilke tiltak de foreslår for å fremme like muligheter for alle.

Dokumentanalysen viser at inkludering, tidlig innsats og tilpasset opplæring er noen av de viktigste verdiene. Samtidig er begrepet sosial reproduksjon fraværende i dokumentene, og refleksjon rundt bevisstheten til hvordan strukturelle forhold og årsakssammenheng påvirker ulikhet er mangelfull. Tiltakene dokumentene foreslår er i høy grad individrettet. Konklusjonen viser derfor at det eksisterer et hull mellom utdanningssystemets idealer og forholdene som opprettholder sosial reproduksjon og ulikhet i utdanningssystemet.

This study examines how the Norwegian education system relates to social reproduction. Social reproduction concerns the link between individuals' social backgrounds and their opportunities to access social advantages. This connection influences students’ opportunities and academic performance within the Norwegian school system. The study focuses on how educational policy documents, specifically the national curriculum LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2020) and Stortingsmelding (White Paper) no. 6 Early Intervention and Inclusive Education in Kindergarten, School and After-School Programs (Meld. St. 6 (2019–2020)), address and engage with the issue of social reproduction.

A qualitative document analysis is applied as the methodological approach, examining how the curriculum and the white paper discuss social reproduction and what measures they propose in relation to reducing educational inequality. The study explores how these documents refer to social inequality and to what extent they suggest strategies for promoting equal opportunities for all students.

The analysis shows that inclusion, early intervention, and adapted education are highlighted as key values. However, the concept of social reproduction is absent from both documents, and there is limited reflection on how structural conditions and causal relationships contribute to inequality. The proposed measures are largely individual-oriented. The study concludes that there is a gap between the ideals of the education system and the underlying conditions that sustain social reproduction and inequality in Norwegian schooling.