dc.contributor.advisor | Karlsen, Silje S. | |
dc.contributor.advisor | Kleemann, Carola B. | |
dc.contributor.author | Samuelsen, Telma | |
dc.date.accessioned | 2025-07-22T08:35:28Z | |
dc.date.available | 2025-07-22T08:35:28Z | |
dc.date.issued | 2025 | |
dc.description.abstract | I denne oppgaven presenterer jeg skisser for hvordan læremidlene i norskfaget kunne vært utforma for å speile læreplanverkets intensjoner om å inkludere samer i et mangfoldig «vi». Arbeidet gis form gjennom å bygge forståelse i tre deler. Hver del tar sikte på å svare på et forskningsspørsmål:
Det første spørsmålet: Hva vi vet om samiske emner i læremidler for norskfaget svarer jeg på gjennom å oppsummere hva den nyeste forskninga på samiske emner i læremidler har funnet. Dette kan sammenfattes med at det er mulig å se en gradvis nyansering i hvordan samiske emner behandles i læremidlene i norsk skole, men samiske emner har fremdeles en marginal plass i læremidlene, det preges av en norsk majoritetsforståelse av «det samiske» og det er fremdeles stort rom for forbedring.
Det andre spørsmålet: hvordan vi kan forstå utvalget og organiseringa av samisk fagstoff i læremidler i norskfaget i et språkideologisk og indigeniserende rammeverk svarer jeg på gjennom å gjøre en læremiddelanalyse av norsklæreverket Salto 5-7 fra Gyldendal forlag. Gjennom å trekke på kritisk diskursanalyse som forskningsmetode og se funnene i lys av samisk kunnskapsforståelse, Irvine og Gals (2000) språkideologiske rammeverk og et rammeverk for indigenisering av undervisning basert urfolkspedagogisk forståelse av mainstreaming/whitestreaming og andregjøring og Torjer A. Olsens (2017) kategorier fravær, inkludering og indigenisering i mainstreamundervisning får jeg en forståelse for hvordan den eksisterende strukturen i læreverket kommer i konflikt med målet om å integrere samiske perspektiver på en meningsfylt og relevant måte. Mine funn samsvarer med funnene fra tidligere forskning i at samiske emner fremdeles har en marginal plass, at det preges av en norsk masjoritetsforståelse og at det er stort rom for forbedring.
Det tredje og siste spørsmålet: hvordan læremidlene kunne vært uforma og formulert for å sikre at samiske perspektiver oppfattes som meningsfylt og relevant for samiske og ikke-samiske elever, svarer jeg på ved å gjøre en aksjon der jeg bearbeider og forfatter læremiddeltekster basert på erfaringene fra de to første delene.
Jeg konkluderer med at det er mulig å utforme læremidler som tar utgangspunkt i samiske perspektiver, som integrerer samiske emner på måter som oppfattes som meningsfylt og relevant for både samiske og ikke-samiske elever, men det krever store endringer i læremidlenes struktur og tekstpraksis. | |
dc.description.abstract | | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/37803 | |
dc.identifier | no.uit:wiseflow:7362439:64441501 | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) | en_US |
dc.title | Drømmen om samisk i norsklæreverkene | |
dc.type | Master thesis | |